Corn Islands!

Denne helga bar turen til Nicaraguas østkyst, nærmere bestemt Corn Islands, Nicaraguas kystperle, for å si det riktig så klisjeaktig. Men det er rett og slett bare helt sant. Corn Islands består av to veldig små øyer, en liten og en stor. Den store er en helt greit fin øy, med masse fine strender. Den lille er kanskje det fineste stedet i hele verden. Hvertfall det fineste stedet jeg har vært. Little Corn Island har ingen biler og ingen gater eller veier, bare en steinbelagt sti rundt øya, og jordstier som går tvers over litt her og der.

Jeg tror det skal godt gjøres å finne et roligere, mer avslappende sted enn Little Corn Island. Så mye fantastisk på en gang er det ikke ofte man ser. Nei, seriøst, Little Corn må bare oppleves.

Vår fantastiske startet klokka kvart på 3 om morgenen natt til torsdag, da vi tok taxi fra León og ut til flyplassen i Managua. Der fant vi tidenes kanskje enkleste innsjekk, hvor "internasjonale" regler om væskeinnhold osv ikke var veldig viktig, så vi tok med oss vannflasker, hårspray og diverse annet flytende inn uten problemer.
Flyet vårt var fint lite, tolv sitteplasser, som var akkurat nok til tolv nordmenn på tur, så det gikk jo fint. Første gang jeg har flydd privatfly, hvertfall.

Etter en times tur ish, var vi framme, og fikk se en ganske så fin liten flyplass. Vi kom inn til taxisjåfører som anbefalte hoteller i hytt og pine, og kom oss etter en del om og men fram til et hotell som het "Best View", og det var det virkelig. Knaallfin beliggenhet på en litt øde strand, men idyllisk nok for vår del, og kanskje spesielt vår lommebok.

Etter en times tid med soving, var det tid for å oppdage Big Corn. Vi startet med en heller ambisiøs plan om å gå rundt øya, som visstnok skulle ta halvannen time, og endte opp med å gå til en restaurant en halvtimes gåtur unna hotellet, og gå tilbake igjen. Ikke dårlig bare det, fant vi ut.

Ettermiddagen ble brukt til bading i det karibiske hav, på en enda mer idyllisk strand, og kvelden førte med seg middag på Nautilus, og etter en del styr, utekveld på en reggaeplass med en hel del locals som det etterhvert viste seg at var både halliker, drugdealere og bar våpen, så vi dro hjem ikke så altfor seint. Like greit, fant vi ut.

Dagen etter dro vi ut til Little Corn, noe vi fort fant ut at burde blitt gjort omtrent i det sekundet vi landa på Corn Islands. Noe så fantastisk, ja, jeg nevnte isted, men HELT seriøst.
Vi fant oss hostelplass på Grace´s, der var vi bare fire stykker, mens de andre bodde på Casa Iguana, hvor vi også endte opp med å tilbringe en del tid.
Dagen her gikk med til bading, lunsjing og mojitoing, før det bar hjemover til dusjing, fiksing også middag på Casa Iguana, noe som vi fort fant ut var et lurt valg, da det viste seg å være det beste vi har fått servert i Nicaragua, type ever.

Høydepunktet med hele turen var vel egentlig lørdagen, da det var tid for snorkling. Ett ord; GØY! Vi snorkla rundt i et område som het for White Holes, pga endel hvite sandbanker under vann som gjorde at det så ut som nettopp store hvite hull rundt omkring i dypet. Vi svømte rundt omkring og så ned på både haier, korallrev og diverse andre fisker. Det var som å se inn i et akvarium, bortsett fra at man liksom var oppi det samtidig. Helt, helt vidunderlig. Og hvis du ikke fikk det med deg, jeg svømte med HAI!

Lørdagskvelden ble igjen brukt til middag på Iguana, hvor vi igjen hang litt utover kvelden, der jeg snakka med endel av de "lokale", mer de engang tilreisende som hadde slått seg ned for en stund, som var både fra USA, Sør-Afrika og Spania. Jeg snakka for første gang ordentlig spansk med en spanjol, og det var jo egentlig en opplevelse i seg selv, og veeeldig annerledes fra Nicaspansk. Men egentlig gøy å merke forskjellene, så jeg skal lære meg å tilpasse meg, har jeg bestemt.

Dessverre skulle vi hjem igjen en eller annen gang, og denne gang ble det søndag ettermiddag. Etter litt henging på Iguana, måtte vi videre for å finne noe å spise før vi skulle dra, og det endte opp med å bli på flaskehuset, et hus pyntet med flasker, utrooolig kult. Her tok det dessverre litt tid å få maten, og imens kom alle flasehusets høns ut og hilste på, og for Kristina, som har fugleskrekk, var dette kjipt. Jeg, som den reddende engel jeg er, kom henne til unnsetning og jagde vekk hver eneste høne, til tross for et minimalt antall forundrede blikk fra beboere på øya. Men for all del, jeg skal ikke klage på å få jage høns, det var gøy!:)

Etter mye om og men kom nesten alle seg til León igjen, bare to måtte bli igjen pga mangel på plassreservasjon, man kan nemlig ikke ringe inn og bestille i Nicaragua, det er for mye forlangt. Men de kom seg hjem igjen i god behold bare et døgn senere, så ingen sure miner, og alle i god behold.









Ellers vil jeg bare anbefale Corn Islands og hele resten av Nicaragua såklart, og si at det MÅ oppleves. Hvis du tenker, ikke tenk, bare gjør det. Man må bare, man kan ikke sitte og angre etterhvert. Jeg skal tilbake flere ganger, du kan få bli med meg. Jeg mener det.

CornIslandselskbloggings!