Nicaaaa

Det er kanskje ikke noe nytt, men Nicalife er fremdeles herlig. Nå har det ikke skjedd veldig mye siden sist, kun noen byturer, noen stranddager og et par forelesninger. Egentlig kunne jeg levd sånn her ganske lenge tror jeg, selv om det hadde vært litt trist uten Norge, siden det til syvende og sist liksom er hjemme. Men det har jo også med hva man er vant til å gjøre, og jeg tror egentlig Nicaragua kunne blitt hjemme etterhvert og. Men det er ikke enda, vi får se hva som skjer, tenker jeg.

Siden sist har det som sagt ikke skjedd så mye. I helga var vi på dagstur til Managua, kun for vestlig shopping sin skyld. Vi tilbragte dagen på Metrocentro, et kjøpesenter i vestlig stil, derfor også med relativt vestlige priser. Jeg fikk kjøpt meg kjole, øredobber og belte, og må innrømme at jeg egentlig var en smule misfornøyd med dagens innkjøp. Jeg hadde vel forventa noe mer, og alt det jeg fant var liksom enten ikke heeelt perfekt, eller litt for dyrt, eller bare merkelig. Men sånn er det noen ganger, og siden jeg bor i Norge og er ganske rik i forhold til de her nede, kan jeg tåle en dårlig shoppedag en gang iblant. Det er ikke så ille egentlig.

Utover det har det blitt noen byturer, som egentlig alltid ender opp med å være koselige. Onsdag var det som vanlig tid for konsert, kjempegod stemning og masse knall mennesker, og torsdag var det salsakveld. Dette var også ost- og vinkveld på Casa Colibri, hvor så og si hele Kulturstudiergjengen befant seg i trange omgivelser. Men umenneskelig koselig, det var det.
Etter en vellykket ost- og vinkveld bar det videre til Olla Quemada, hvor vi var klare for salsakveld. Dessverre var strømmen gått i løpet av den vellykkede ost- og vinkvelden vår, dette over hele byen, så da vi kom til Olla Quemada var det hverken musikk eller lys, derfor ble det litt vanskelig å danse salsa. Men ingen skal si noe på stemnningen. Det er faktisk utrolig koselig å sitte og prate sammen i mørket med et stearinlys, og stort sett bare se den man sitter rett overfor. Kos!:)

Ellers er Nicalife som sagt bra. Lekser blir gjort i ny og ne, forelesninger blir deltatt på, gruppeseminarer inneholder både presentasjoner og diskusjoner, og jeg har så og si funnet ut at sosialantropologi, det er virkelig noe for meg. Jeg tror det blir det jeg satser på i Oslo til høsten, med mindre noe helt annet skjer. Jeg syns det virker knall, og noe jeg absolutt kunne engasjert meg i. Så det blir spennende! Gleder meg til å begynne med sånne ting også.

Livet er rett og slett herlig, dere! Det blir de samme ordene for hver avslutning, men det er det jeg ender opp med å konkludere med. Life is good! Jej!

Bloggings!
Runus