Sertificated Site Controller!

Da har jeg altså bestått teoretisk og praktisk prøve for Site Controller-kvalifikasjon, så nå er jeg Site Controller på Sky Coaster! Det betyr i praksis ikke så veldig mye, men jeg har hvertfall muligheten til å ha ansvaret for hele TusenFryds "site" som det heter, dvs Sky Coaster-området. Og jeg er så glad! Jeg hadde prøven i går kveld, og jeg var så nervøs at jeg holdt på å begynne og grine og alt mulig... Skumle greier at noe sånt kan gå sånn inn på meg...

Vi hadde først en praktisk prøve, som tok år og dag å gjennomføre for hver enkelt gruppe, og siden jeg og Jon Anders var sist av alle, ble jeg stående og være nervøs kjeeempelenge. Men til slutt ble den gjennomført, og jeg fikk vite at jeg hadde bestått den praktiske delen. Så var det tid for teorien, og jeg var helt kvalm og begynte faktisk nesten å grine. Så satt vi der alle sammen, fikk pizza og greier, så det ble ikke sånn veldig spent stemning, selv om alle var ganske nervøse. Så begynte vi, og de første par spørsmålene gikk overraskende greit, og jeg var halvferdig etter sånn 5 minutter. Men så kom det et par tvilespørsmål, og de var litt ekle, men det funka da.

Da jeg var ferdig, hadde allerede noen levert, og et par hadde fått vite at de besto. Også var det sånn at jeg hadde liksom funnet 4 spørsmål som jeg visste at kunne være feil, men siden maks antall feil var 5, så tenkte jeg okei, da har jeg en å gå på i tillegg til de. Så etter hvert fikk jeg vite at to av de andre jeg hadde svart på også var feil (ironisk nok to av de første spørsmålene som jeg hadde følt meg så sikker på...), og da hadde jo jeg minst 6 mulige! Så da var jeg sånn, åkej, nå er alt håp ute, men da fikk jeg plutselig vite at jeg bare hadde 4 feil! Og jeg tenkte bare, hæ, hvordan går det an liksom? Så viste det seg at de jeg hadde regna som usikre var riktige alle sammen, det var 4 helt andre spørsmål jeg hadde svart feil på. Det er bra... Jaja, tenkte jeg, jeg sto hvertfall! Så hoppa jeg rundt omkring i administrasjonen på TusenFryd og brølte av lykke, så det ble en bra kveld.:)

Så hvis noen skulle ha lyst til å komme og ta Sky Coaster en dag, er det bare å føle seg trygg, for jeg er godkjent Site Controller av Jason fra SkyCoaster USA!:D

Bryllup og TusenFryd

Nå har det skjedd masse nå!
Forrige helg var sånn, verdens travleste. På lørdag sov jeg skikkelig lenge da, men det trengte jeg for å lade opp til alt det andre som skulle skje. For etter jeg sto opp, gikk det i ett til jeg skulle ta buss, tog og taxi til bryllupet til tante Mari og Jan Gustav.
Så da jeg kom til Oslo S, møtte jeg pappa, også dro vi i finstasen med toget til Lillestrøm.
Nå var dette her det første bryllupet jeg har vært i da, men jeg vil likevel med litt betydning kunne si at det var det fineste bryllupet jeg har vært i noen gang. Kjempemange fine taler, utrolig fin musikk, og alt var bare skikkelig koselig:) Nå er tante Mari og Jan Gustav noen av de fineste menneskene jeg vet om også da, så de må jo nesten ha et så fint bryllup.

Etter det skikkelig fine bryllupet ble jeg kjørt hjem av forloveren til Jan Gustav. Da var klokka blitt 2 om natta, så det var egentlig greit. Så jeg kom hjem og gikk rett og la meg, og sto opp klokka 7 dagen etter. For da bar det til TusenFryd på instruktørjobb! Og det var egentlig også skikkelig gøy, for da nærma sesongen seg litt ordentlig:)

Og så, hele denne uka, har jeg vært på Sky-opplæring! Vi skal sertifiseres og greier, så dette er skikkelig skummelt! Både praktisk og teoretisk prøve og alt. Skremmende greier... Men vi satser på at det ordner seg. Nå har jeg stått der oppe en del timer til sammen, så det bør gå bra.

Og i dag var det åpningsdag!:D Det er så deilig at sesongen endelig er igang igjen, og møte gamle kjente igjen, og bli kjent med de nye. De nye på attrak virker skikkelig greie da, så har tro på denne sesongen her:)
Så det var rett og slett utrolig deilig med sesongstart i dag. Jeg fikk stå på Sky Coaster, så jeg føler jeg ligger relativt godt an til sertifisering, og i tillegg var det koselig å faktisk jobbe der igjen. Jeg og Jeanette har jo gått rundt og mast om dette til hverandre i et halvår nå, så det var virkelig på tide:)

Så nå framover skal jeg egentlig bare jobbe skikkelig masse, egentlig kontinuerlig hver dag fram til slutten av mai, tror jeg, men det blir bra. Det er det som har blitt sommeren min nå, og det er den beste sommeren man kan få:) Så jeg ser fram til masse mer fint vær, festing med attrakfolk og verdens beste sommerjobb!:D
Kom gjerne innom forresten!:)

Blogges!

PC!

Nå har jeg endelig fått tilbake pcen min! Det har nå gått en og en halv måned siden jeg leverte den inn, så det var helt umenneskelig deilig å få den igjen. Det gikk med en nett sum av 2808 kr, men det var faktisk verdt det. Hadde ikke klart meg uten pc uansett, så da hadde jeg vært like langt. Og det var så utrolig flaks at jeg fikk den igjen! Jeg hadde vært og spist middag med pappa, siden han var i Oslo, også var klokka 1953 da vi dro med banen fra Jernbanetorget, og da jeg kom til Carl Berner, var klokka 1958, og da jeg kom til Elkjøp, var den akkurat 8, og på plakaten over inngangen sto det "10-20", og jeg bare shit... Men så tenkte jeg at nå var jeg her, så da måtte jeg bare prøve, så jeg gikk inn og spurte om de hadde stengt enda, og verdens hyggeligste fyr sto der og sa at neida, hva kunne han hjelpe meg med? Jeg ble såå lykkelig, og forklarte greia og sånt, og mens han registrerte inn handelen min sa han: "Nå hadde du flaks!", også smilte han og sa at de allerede hadde tatt kasseoppgjøret da, så han måtte starte greia på nytt, sånn at det tok litt tid, men jeg sa at det gikk helt fint, for jeg var jo lykkelig. Så det viste seg at han bare var skikkelig grei egentlig, og så fikk jeg endelig tilbake pcen min, og han sa at det måtte vel være bra etter halvannen måned uten pc å komme litt på nett igjen og sånt, og at nå fikk jeg ha en god helg. Så det gjorde dagen min, så jeg vil gjerne takke den snille mannen på Elkjøp for at han tok seg litt ekstra tid for å være grei:)

Jej!

På ferden til Oslo

Åkej, jeg må bare si min virkelige mening om Christine. Hun er så fæl, at det skulle ikke vært lov engang. Jeg skulle virkelig ønske at Christine ikke fantes. Og ja, det er Christine Randby jeg snakker om. Hun er fæl!

Neejda Christine!:) Jeg hadde bare skikkelig lyst til å slenge masse masse dritt om deg. Christine skrev nemlig på bloggen sin her om dagen hvilke blogger hun leser med jevne mellomrom, så vi kunne passe på å ikke slenge dritt om henne hele tida. Min var en av de bloggene, og jeg er en sånn som hvis noen sier "ikke trykk på denne knappen!" så trykker jeg på akkurat denne knappen, for det syns jeg er utrolig gøy, for så barnslig er jeg!:D Så når Christine sier, "ikke sleng dritt om meg!", ser jeg meg nødt til å måtte slenge litt dritt om henne:) Men, Christine, jeg må bare si det, det var utrolig vanskelig å komme opp med bare den lille dritten der, enda den ikke var konkret engang! Går ikke an å slenge så masse dritt om Christine fant jeg ut.

Så til det jeg egentlig skulle skrive om. Ja, jeg er distre, og det har Christine også skrevet om.
Hvertfall, så er det sånn her:
I går, så sto jeg opp klokka 6, og dro til Værnes for å fly til Oslo. Det var egentlig veldig deilig, for man blir litt lei av Trondheim etter noen dager, spesielt når man har vært i Oslo og har funnet ut at det er mye bedre å være der. Så jeg var egentlig ganske fornøyd jeg, til tross for at jeg måtte stå opp 6 den natta jeg hadde sovna halv 3.
Så kommer jeg til flyplassen, og sjekker inn på sånn automatdings, også stiller jeg meg i bagdrop-kø, og halvveis i køen kommer jeg på det... Faen (unnskyld altså...), tenkte jeg, jeg har glemt kortholderen min hjemme (les: hjemme hos pappa)... Der ligger altså alt jeg eier av kort; førerkort, bankkort, medlemskort til diverse, og dette inkluderer da alt jeg har av penger og legitimasjon. Åj, tenkte jeg... Nå sliter jeg, fant jeg ut... Så kom jeg på at ja! Jeg hadde passet i veska! Endelig en grunn til alltid å gå med passet i veska, noe jeg gjør uten å egentlig mene det... Så tenkte jeg, ja, da får jeg ringe pappa som nettopp hadde dratt fra flyplassen og inn til byen igjen, så kanskje han kunne snu og låne meg penger. Og det gjorde han heldigvis, så jeg er heldig som har en så snill pappa. Men likevel, jeg fant ut at jeg sliter litt fremdeles, for pappa kommer til byen på fredag, og jeg har masse jeg burde brukt det bankkortet på.
Så ja, jeg kan vel godt innrømme at jeg er en ganske distre person... Men jeg er ikke ferdig enda nemlig!
Ikke nok med at jeg hadde en god del uflaks med flyet, jeg klarte først å sette meg på feil sete, så det kom en gammel mann som fortalte meg at det var hans plass, og spurte om det var han eller jeg som hadde vindusplassen... Jeg sa, eh... jeg tror det er jeg som har 29F? Dette her er 30F det, sa han, så jeg ble litt flau og måtte sette meg fram. Som regel burde det være sånne gamle menn som han som burde sette seg på feil plass...
Da vi kom til Oslo, så hadde jeg sovet nesten hele turen og var skikkelig trøtt. Så mens vi sitter og venter på å få komme ut, så hører vi kapteinen på høyttaleranlegget: "Ja, mine damer og herrer, vi er hvertfall i Oslo, men det er ingen her til å ta imot oss... Så derfor må vi vente litt. I tilegg har vi også måttet parkere på utenlandsterminalen, så dere vil bli fraktet med busser til bagasjeutleveringen... Men jeg regner med vi må vente 4-5 minutter, så kommer det nok noen. De er på vei!" Jaja, tenkte jeg... Da blir vi vel noen minutter forsinka liksom. Så kom denne bussen til slutt da, de som ikke kom og henta oss kom etter hvert. Men da vi kom til bagasjeutleveringa, var det fullt av bagasje på båndet vårt, som ikke var noen av vår sin. Så kom det først masse bagasje fra Bardufoss, og så endelig, etter en times tid omtrent, kom den fine lilla bagen til Christine fram på bagasjebåndet, og jeg fikk endelig kommet meg ut av den domme flyplassen. Meen, den gang ei. Det var nemlig en mil lang kø til togbilletter også skjønner du, så jeg skulle ikke komme meg vekk likevel. Men, etter mye køventing og en del styr, så kom endelig toget, og jeg fikk satt meg ned. også holdt jeg på å sovne...
Så jeg kom meg til Oslo, og hadde tenkt å ta bussen tilbake, så jeg slapp å få så lang vei til huset med kofferten, så trøtt som jeg var og alt sånt. Dessverre snakka jeg med Christine i telefonen, så mitt distre hode klarte ikke å huske at jeg skulle ta bussen, derfor gikk jeg automatisk til t-banen og kom ikke på at jeg skulle tatt bussen før jeg var på Økern, som er sånn halvveis... Jaja, tenkte jeg, daså...

Da jeg kom hjem, hadde jeg ganske kort tid, men da huska jeg på bussen, så jeg rakk å legge fra meg tingene og bytte til sekk, så jeg kunne ta med pcen min som har vært på reparasjon i førti år. Men da jeg kom på bussen, kom jeg på at nei! Jeg har glemt hentelappen! Og jeg har jo ikke penger på kortet! Og jeg har ikke nettbankdingsen min her! Hm, kanskje jeg kan få pappa til å overføre penger for meg, så kan jeg betale når jeg kommer dit likevel. Men nei! Jeg har jo ikke bankkort! Faen... (unnskyld igjen)
Dette her ble en utrolig distre og derfor litt slitsom dag. Etter lang om lenge og lengre enn langt kom jeg meg omsider på jobb, et kvarters tid forsinka, og fikk gjort det jeg skulle, før jeg kom hjem til nye leiligheten til Jeanette og Christian, hvor vi spiste middag, også gikk jeg og Jeanette og skulle sove i senga deres, og fant vi ut at vi har litt halvbifilt forhold... Men det funker:)
Så så vi på Desperate Housewives, og så dro jeg hjem, og da jeg kom hjem slappa jeg litt av, før jeg gikk og la meg for å sove, og da sovna jeg momentant og sov i ti timer. Det var deilig det:)

Trondheimpåske

Nå er jeg i Trondheim hos pappan min. Her har jeg vært siden onsdag kveld, og jeg har møtt koselige folk og kjørt masse bil:) Da jeg dro på onsdag, dro jeg til Gardermoen og ordna ting og sånt, og jeg hadde selvfølgelig klart å glemme at reiseinformasjonen min var på telefonen, som jeg nesten ikke hadde batteri igjen på. Så derfor måtte jeg til skranken og spørre en mann om å få informasjonen på nytt, og det gikk heldigvis fint, selv om han virka litt sur for det...

Da jeg kom inn til gaten min og sånt, rett før jeg skulle gå ombord i flyet, så skjedde det noe skikkelig dramatisk! For jeg sto liksom og så mot skranken og der vi skulle gå ombord, mens jeg hadde butikkene og passasjen liksom bak meg. Så, plutselig, hørte jeg et høyt smell rett bak meg! Og så snur jeg meg, og der ligger det plutselig en mann som hadde kollapsa en meter bak meg! Jeg fikk helt panikk da, så jeg følte meg fryktelig nytteløs da jeg bare ble stående i sånn fem sekunder uten å gjøre en dritt selv om jeg var nærmest, men heldigvis kom det sånn fem andre med en gang som hjalp til, og som ordna ambulansepersonell og litt forskjellig. Det viste seg at han hadde vært skikkelig stressa fordi han måtte rekke et fly, så hele greia var skikkelig dramatisk. Heldigvis gikk det fint da, men vårt fly måtte bare dra etter hvert, så vi kom igang, etter en del ambulansepersonell og forskjellige ting hadde kommet på plass. Dessverre må jeg bare si at jeg syns at flyplassfolka takla det ganske dårlig, for det tok en god del tid før ting kom på plass og sånt. Men, det er sånt som skjer engang iblant, og ting gikk hvertfall bra.

Da jeg kom til Trondheim, så møtte jeg pappa på flyplassen, også fikk jeg kjøre hjem!:D Det var egentlig litt skummelt da, for da hadde jeg jo ikke kjørt siden oppkjøringa mi, som var den 5. mars, så var litt uvant. Meen det gikk fint, og jeg var ikke så veldig dårlig.

Siden onsdag har jeg kjørt maaasse. På torsdag kjørte jeg Nadia rundt over hele byen, hun ble min første passasjer som ikke kunne redde meg på noen måte, og jeg tror kanskje hun syntes det var litt skummelt:p Seinere på dagen ble Trine med meg, jeg kjørte til Tyholttårnet og NRK og møtte henne og Espen der, men jeg sa klart ifra om at Espen ikke fikk være med, han er for skummel:p Det var visst greit for han da, jeg tror nok han vet at han er litt skummel også:p Jeg tror faktisk Trine syns jeg var sånn ikke veldig dårlig, for hun overlevde uten store traumer eller skader, og jeg klarte å kjøre henne helt hjem til huset til Espen:) Etter jeg hadde vært der, fant jeg ikke tilbake til NRK eller Valentinlyst igjen, men jeg klarte å famle meg fram til KBS, så det ordna seg. Så jeg har kjørt både i Midtbyen og på feilsida av byen. Hihi!

På kvelden var jeg hos Nadia, og vi hadde det skikkelig koselig og gjorde som i gamle dager; film, godteri og masse prating. Utrolig koselig:)

Etterhvert spurte Torun om jeg kunne komme og hente henne, så det gjorde jeg litt utpå kvelden, og det var første gang jeg kjørte med henne, noe jeg tror hun fant litt skummelt. Men jeg tror nok jeg imponerte henne også, så jeg har lært at jeg funker sånn passe som sjåfør:)
På fredag ble jeg med mormor og morfar til Folldal! I løpet av den dagen kjørte jeg altså nesten 40 mil, noe som var litt slitsomt, men faktisk ganske gøy likevel. Så hilste vi på alle slags slektninger og dro på hytta og alt mulig, jeg fant ut at jeg ikke har vært i Folldal på omtrent fire år, så det var vel på tide. Også kjørte vi hjem igjen etter en stund, og da var jeg kjeeempesliten etter masse kjøring, så jeg sovna ikke så altfor seint innbiller jeg meg:)
I går var jeg og så på Torun på Big Bite. Hun har fått jobb der nemlig, og ser ganske tøff ut i den tøffe Big Bite-skjorta med tilhørende caps og alt. Ganske morsomt å se at min bittelille søster har fått stor jobb midt på Trondheim Torg.

Også var jeg på besøk til Anne og Morten og Leon! Leon har blitt så stor, og jeg hadde med gave til han fra Dublin:) Det var en body som det sto "Does my bum look big in this?" på, som jeg syns var innmari fin:) Jeg har nok en gang funnet ut at Leon er verdens fineste baby, og nå som han begynner å finne håret og ansiktet mitt interessant, driver han og klyper og lugger og sånt, men det er helt greit, siden det er han:)

Se så stor han har blitt!:) Leon er verdens fineste<3

Ellers er det ikke sånn fryktelig masse mer å si, jeg skal kjøre mer, og i kveld skal jeg på middag til mamma, sammen med mormor og morfar og Anne og Leon og Torun, så det blir koselig.
Så er det et par ting til i morgen, jeg skal møte Agnete jaffal, også bærer det endelig tilbake til Oslo på tirsdags morgen. Det blir deilig tror jeg, for nå er det ikke lenge igjen til TusenFryd åpner, og siden jeg skal sertifiseres til Sky i år, så kan jeg glede meg til det også:D Er ikke lenge igjen nå, og det er ganske deilig, etter et halvt års ventetid:)
Så dette her blir bra, april tror jeg kanskje er yndlingsmåneden min i hele verden, for det er bedre enn sommern, for nå kan jeg både nyte at snøen forsvinner, og at det blir varmere og varmere, pluss at sommern i tillegg ikke er så langt unna. Så dette liker vi:)

Blogges!
Runa i våryr;)

Dublin!

Nå har det skjedd masse altså.
Jeg har nemlig vært i Dublin! Og det var genialt:)

Vi bodde på en plass som het Abigail's, og som var 50 meter unna O'Connell bridge og Q-bar, og i tillegg kjempebillig og etter prisen bra standard:) Kan det bli bedre? I tillegg var det gratis nett der, det eneste som var litt teit var at Christine sin seng var skikkelig hard. Utover det trives hvertfall jeg ganske bra:p

Så vi har hatt det skikkelig hyggelig da. Da vi var på vei på lørdagen, dro vi med buss, og hørte rykter om at flyet var kansellert! Så vi var et øyeblikk litt redde for å måtte dra tilbake til Oslo igjen, selv om jeg heller hadde sovet på flyplassen, men det slapp vi heldigvis, for flyet gikk når det skulle, og vi kom fram et kvarters tid før tida. Da vi kom fram, fant vi kofferten vår, ved siden av en med akkurat samme merke og farge, hvis eiere sto ved siden av oss, og også hadde tenkt at denne kofferten var lett gjenkjennelig? Den gang ei...? Eller jo:)
Så kjørte vi inn til byen med en ganske morsom taxisjåfør, som trodde alle nordmenn var blonde og måtte stoppe for å fylle bensin, men han slo av halvannen euro for det, så det funka:)
Da vi kom fram fant vi ut at herreguuuud vi er nærme sentrum! Så vi gikk opp på rommet, plasserte bagene våre og gikk ned igjen. Så gikk vi et minutt omtrent, og der var sentrum! Herlige greier!
Det tok ikke lang tid før vi hadde greid å bruke opp noen hundrelapper på klær fra awear, så etter en time fant vi ut at resten av butikkene burde vi ta etterhvert. Så tok vi en kjapp baguette på Subway, og gikk opp til hostelet igjen, der vi slappa av litt, dusja og sånne ting, også gikk vi ut. Da hadde klokka rukket å bli 10 om kvelden, men tydeligvis var vi seint ute for en kveld på byen, for det var stappfullt OVERALT! Vi fant det egentlig litt merkelig at folk drar ut så tidlig i Irland, men når jeg tenker over det, så er de jo kjent for å drikke døgnet rundt, så hvorfor ikke begynne tidlig når det først er vanlig?
Vi kom utrolig nok inn på Temple Bar da! Ganske gøy egentlig, vi trodde det var aaaltfor fullt innpå den lille puben til at vi skulle orke å gå inn der, men det viste seg at Temple Bar er en gigantisk pub med uendelig mange rom og masse plass! Så det syntes vi fungerte greit, og tok noen øl der, i tillegg til at jeg fikk smakt Irish Coffee, som jeg har hatt lyst til siden før vi dro til Dublin forrige gang, men jeg fant ut at det var oppskrytt... Ikke noe godt, og aaaltfor sterkt for min smak:p
Etterhvert dro vi fra Temple Bar, for det ble liksom nok, så etter en del mas fra Christine ga jeg etter og ble med på Abrakebabra, Dublins desidert beste kebabsjappe, som faktisk levde opp til forventningene.
Etter kebab dro vi til hostelet igjen, og la oss til å sove og lese litt og sånt, og det funka greit for min del, etter en lang og innholdsrik dag i herlige Dublin:)

På søndagen våkna jeg av at Christine maste maasse, og til slutt måtte jeg bare gi etter og våkne og bli med ut. Danskene hadde visstnok vekket henne klokka 7, så hun hadde vært våken i tre timer og tatt bilde av meg mens jeg sov og greier. Flotters flotters. Så vi dro ut og på Bagel Bar!<3>

Etterhvert ble vi ferdige med shoppinga, dvs shoppinga ble ferdige med oss, fordi tida liksom gikk... Så vi dro tilbake igjen, slappa av og endte med å sovne begge to. Noe jeg for min del syns var utrolig godt, mens Christine tror jeg ble litt stressa av det:p

Denne søndagskvelden hadde vi begge sett fram til en skikkelig kul kveld på byen, vi skulle innom Q-bar og ZanziBar og alt som var! (haha, rim) Men sånn skulle det altså ikke gå. Vi var nemlig på vei til Fridays for å spise middag, da vi skulle ta ut penger. Plutselig får ikke Christine til å ta ut mer enn 20 euro. Åjda, tenkte vi begge to, har Christine klart å bruke opp 3800 kr på to dager? Det er jo egentlig litt skremmende... Men ja, det viste seg at Christine hadde klart nettopp dette, noe jeg forsåvidt også hadde klart, men jeg hadde litt mer å rutte med, så for meg funka det liksom. Men Christine fikk dessverre litt panikk, så etter middag spanderte jeg dessert på oss. Hihi! Dessverre ble det ikke så mye bytur da, siden Christine ikke hadde råd til noen bytur hvis hun skulle komme seg hjem da tiden var inne for det... Såå vi gikk tilbake igjen, og la oss for å sove etter ikke så altfor masse prating.

Mandag ble en bilde-dag. Vi hadde nemlig glemt å ta bilder nesten hele turen, så vi fant ut at uten penger var jo kamera en fin ting å ha med seg, så vi brukte noen timer på det. I tillegg ble vi stoppa av verdens morsomste mann som kom bort til meg og hilste på meg, og da jeg sa "Runa", sa han "Christ! Are you from Sweden?!", så sa vi nei, vi er fra Norge, da sa han at det var samma. Jaja, tenkte vi, han ville da ha oss til å bli medlem en eller annen plass, men det gikk ikke når vi bare var på besøk, så mohaha! tenkte vi, vi slapp å si nei! I løpet av dagen skulle vi imidlertid bli stoppa av ikke mindre enn tre til av disse menneskene, og hver og en sa de at shit, vi kunne ikke bli med, menmen...


Etter å ha tatt en del bilder og vært på Trinity College igjen, dro vi nok en gang tilbake og hadde nok en rolig kveld på hostelet vårt, og denne kvelden lærte vi å ikke like amerikanerne som sov på samme rom. Men det kom en annen amerikaner som var veldig hyggelig og som vi snakka masse med, så vi lærte heldigvis også at ikke alle amerikanere er teite.

Så omsider, etter en laaaaang og koselig kveld med masse prating, fliring og norskspråklig dissing av de teite amerikanerne som syns vi bråka skikkelig, klarte vi til slutt å sovne.

På tirsdagen dro vi hjem, tok buss, fly og buss, og etter tolv timers reising var en lettere irritert og sliten Runa endelig hjemme på Linderud, hvor hun etterhvert gikk og la seg, og endte opp syk i løpet av kvelden, natta og morgenen, noe som var litt kjedelig... Men sånn er det når man er ute og reiser, jeg tipper noe har gjort meg syk... Menmen, jeg ble frisk ikke så fort etterpå, så det funka:)

Takk for fin tur, Christine:)