? ??????????????What a Day? ????? ?? ???Rating: 0.0 (0 Ratings)??4 Grabs Today. 1286 Total Grabs. ??????Pr
eview?? | ??Get the Code?? ?? ?????Backyard Summers? ????? ?? ???Rating: 4.5 (4 Ratings)??3 Grabs Today. 1746 Total Grabs. ??????Preview?? | ??Get the Code?? ?? ????1?? ??????????? BLOGGER TEMPLATES - TWITTER BACKGROUNDS ?

Monday, September 28, 2009

Salsa!<3

Nicalife er fremdeles digg. For de som er enda mer nysgjerrige, har jeg endelig fått somla meg til å legge ut flere bilder på Facebook, så følg med der. Også tenkte jeg å bli flinkere å legge ut ett og annet bilde her også, men jeg må dessverre meddele at kameraet mitt har blitt ødelagt, så det blir ikke mange nye bilder før jeg får kjøpt et nytt et. Men det har jeg planer om å få gjort ganske fort da, så vi får satse på at det ikke tar altfor lang tid, og at jeg skjønner selve kameraet relativt fort også. Også tenker jeg sånn, at et kamera i Norge koster 1000 kr ish, det gjorde hvertfall mitt nåværende kamera rundt juletider i fjor, selv om jeg ikke kjøpte det da, og da tenker jeg at stort dyrere enn det kan det jo ikke være her liksom. Vi er faktisk i Nicaragua. Så dette skal vi fikse! Så skal jeg også få med meg Jeanette på å fikse kamera til meg, for Jeanette har gått fotolinje på folkehøyskole, og kan dette her. Hvertfall bedre enn meg.

I dag har jeg vært på salsakurs! Jeg digger salsa. Salsa er det beste i verden omtrent. Det som er ganske knall, er at mange av de som var med i begynnelsen har begynt å backe ut litt, så vi blir færre og færre, og for folk som er relativt dårlige (les: elendige og komplett uten koordinasjon), som meg, er det veldig deilig at det ikke er så mange i timen, for da får vi sett bedre hva læreren gjør, og læreren får sett bedre hva vi gjør. I tillegg matcher vi bedre med gutter og jenter, så ting går opp, og i det hele tatt funker det bedre med færre i en dansetime, naturlig nok.

I dag gikk det riktignok ikke så mye bedre selv om vi var få da. Jeg har følt jeg har fått til salsa sånn relativt greit de siste timene, men i dag fikk vi en smule vanskeligere koreografi å lære oss, og siden jeg i forrige time dansa med en latinodanser, type sykt flink, så ble det en liten nedtur å danse med en klassekamerat idag, med tanke på ferdighetene, liksom.
Så skulle da danselæreren hjelpe meg litt, så han jeg dansa med fikk danse med ei annen ei, og jeg fikk danse med læreren, men han måtte repetere så mange ganger uten at jeg skjønte noe som helst, så til slutt virka det som han ga opp litt, og gikk en annen plass. Jaja, tenkte jeg, da, da får jeg bare prøve meg litt fram på det jeg kan. Men etterhvert virka det som han fant ut at åkej, Runa må også få lære seg litt, og da prøvde vi på en ny koreografi, og den var jeg knall i!:D Så da fikk jeg høre "Eso! Eso! Eso!", som betyr "Sånn ja! Sånn ja! Sånn ja!" når jeg gjorde det riktig, og da ble det gøy igjen:) Så jeg føler salsa er noe jeg vil fortsette med. Det er liksom noe å gjøre, pluss at det er grei trening, og det er knaaallgøy. Og i tillegg får jeg trent meg litt til salsakvelder ute på byen, noe som ikke gjør noe, for jeg trenger å få øvd meg litt, for hver gang jeg danser med folk som ber meg opp, begynner de å kurse meg skikkelig. Det er litt småflaut, så noen trinn å brife med hadde ikke gjort så mye. Jej!

Så ja, salsa er rett og slett knall. Salsa er herlig, salsa er kanskje tilogmed litt av meningen med livet. Dra seriøst til Latin-Amerika og lær deg salsa, det er så fantastisk. Så dans salsa! Det ble meningen med dette innlegget.



Salsabloggings!

Sunday, September 27, 2009

Update: Matagalpa og Laguna de Apoyo!

Åkej, det har skjedd litt for lite her inne på ti dager, så jeg prøver meg på en oppdatering, jeg.

Siden sist har vi vært i Matagalpa, hengt i Leon, og vært ALENE i Laguna de Apoyo! Det var egentlig ganske knall, alt sammen.

Matagalpa er en liten sånn fjellandsby oppover i fjellene, naturlig nok, i Nicaragua. Det tok et par-tre timer å kjøre dit fra Leon, og var egentlig en skikkelig hyggelig plass. Vi bodde på en kaffeplantasje der oppe, som egentlig var like mye en gård som en kaffeplantasje, med masse geniale dyr. Vi fikk se aper, dovendyr, geiter, kyr, griser og okser. Også fikk vi i tillegg bade i en foss som befant seg i området, som jeg tror kan ha vært et naturreservat, og det var jo rett og slett helt vidunderlig. Litt kaldere enn Stillehavet, men det gjorde ikke noe som helst.

Siden Matagalpa lå oppe i fjellet, så var det kaldere der enn i Leon, og det var egentlig skikkelig deilig. Det var sånn genservær på kveldene, og på natta frøys jeg rett og slett litt for mye. Men med tanke på at vi er vant til både dager og netter med 35 grader pluss, så gjorde det ikke så veldig mye, det funka helt greit med litt kulde akkurat den helga.

Denne uka har gått med til litt mer skole, vi har hatt våre siste forelesninger i Latinamerikastudier, så nå skal vi gå over på seminarer. Det tror jeg blir spennende. Vil tro det blir litt mer diskusjoner og sånt, så jeg gleder meg egentlig til det. Selv om vi har hatt verdens mest geniale foreleser da, så det er jo trist å slutte med han. Men sånn er nå det..

I helga var jeg, Jeanette, Ingvild, Silje og Vilde på alenetur til Laguna de Apoyo! Det er et gammelt vulkankrater som det på en eller annen måte har havna masse vann i, så det er rett og slett en gigantisk innsjø med varmt vann. Varmt vann vil si 27 grader, og selv om ikke varme akkurat er noen mangelvare her, så var det deilig å bade i:)
Vi bodde også på verdens koseligste hostel; Monkey Hut. Det lå rett ved denne innsjøen, og hadde sykt bra utsikt over den, med hengekøyer, hammocker og gyngestoler, og det var rett og slett så idyllisk at man bare kan forestille seg det. Deilig!
Så var det selvfølgelig spennende å være på tur alene også. Litt av en utfordring egentlig, å drive og skulle finne veien i en mellomamerikansk storby, og rundt forbi og i det hele tatt, og jeg skal innrømme at jeg ikke var den flinkeste, så vimsete som jeg er. Men vi har heldigvis Ingvild, Vilde og Silje, som var de flinkeste, så gikk jeg og Jeanette og surra litt mer i bakgrunnen, som er det vi kan best:) Og bare så det er sagt, det er vi innmari stolte av!

Jeg fikk også kjøpt meg hengekøye, for i Masaya, som er en av de nærmeste byene til Laguna de Apoyo, har de et sånt sinnsykt bra marked. Så hadde vi hørt noen rykter om at det var et marked først og fremst for turister, og et for de lokale, og vi ville selvfølgelig dra på det lokale, det er jo gjerne gøyest. Så hadde vi også snakke med ei på dette hostelet vårt, som sa at vi burde dra og se på turistmarkedet først, også kunne vi dra til det lokale etterpå. Så det gjorde vi. Og turistmarkedet hadde masse flott, hengekøyer, malerier, smykker, sko, i det hele tatt. Men jeg tenkte at jaja, dette får jeg jo enda mer ordentlig på det lokale markedet, så jeg venter litt.
Da vi kom til det lokale markedet, fant vi omtrent ingenting annet enn kjøtt, ost, fisk og sånne klær de bruker her. Ikke sånne klær vi bruker, altså. Så vi tusla rundt der en stund og ble beglodd, før vi fant ut at åkej, vi drar tilbake til turistmarkedet igjen, så drar vi hjem ganske kjapt etterpå det.
Og det gjorde vi, og jeg fikk kjøpt meg hengekøye, og alt ble bra. Så var det på tide å dra hjem igjen, fant vi ut, så vi kom oss på en minibuss som skulle til Leon, betalte de 12 kronene det koster å dra en halvannen times tur med buss, og så kom vi oss omsider hjem igjen, etter å ha vært flinke jenter ute på oppdagelsesferd i Nicaragua.

Dette med at vi hadde vært så flinke og sånt, tok jeg, Ingvild og Jeanette og feira med å dra på Mediterraneo, en av byens bedre restauranter, og delte en flaske vin, spiste god mat etterfulgt av dessert. Det har vi ikke gjort før her nede, så det fortjente vi, fant vi ut:) Og det at dette koselige måltidet kom på 99 kr eller noe sånt, gjorde det ikke verre.

Moralen i denne fortellingen; Nica er like herlig, like verdt å oppleve, og nesten like mye igjen å se for min del. Og det skal bli sett!

Bloggings!
Runus

Thursday, September 17, 2009

Spansk, El Cristo de Palacaguina, Olle Quemada og regntid!

Ting er egentlig så herlig her nede at jeg syns jeg er litt for heldig i forhold til hva som er bra for meg. Det er liksom toppen av glede, føler jeg. Hvor klisje hørtes ikke det ut, egentlig? Uansett, det er bare knall. Jeg trodde alltid at folkehøyskoleåret liksom var toppen for meg, at det ar det beste jeg noen gang skulle ha, men jeg må innrømme at om ikke annet, så er dette på lik linje med Skirings akkurat nå. Ikke misforstå, Skirings er best i verden uansett, men det er dette også.

Jeg føler jeg begynne å kunne mer og mer spansk nå. Snakker spansk med de jeg har blitt kjent med som snakker spansk, som ikke er så altfor mange, siden vi er en svær norsk gruppe, men noen er det da. Nå kan jo flere av de jeg snakker med engelsk da, men det er noen som ikke kan ett ord av det også, og de er det ekstra gøy å snakke med, for da må jeg jo rett og slett komme fram til noe å si på spansk. Så dette blir bra, tror jeg.

I dag har jeg lært en spansk sang i spansktimen. Det vil si, vi har hørt den ca hver gang vi har vært ute til nå, og mange ganger i tillegg til det, og vi syns den er knall, så jeg ba læreren vår om å lære oss den i timen i dag. Og det gjorde hun!:) Hun er forresten knall, hun heter Jaqueline og er koseligst i verden.
Uansett, sånn går altså denne sangen, egentlig bare refrenget da, men still:

El Cristo de Palacaguina

Cristo ya nació, en Palacaguina
De Chepe Pavõn, y una tal maría
ella va a plachar muy humildemente
la ropa que goza la mujer hermosa
del terrateniente

Dette er altså da en sang om at Jesus ble født i Palacaguina, som er en by i Nicaragua (tror jeg...), av Chepe Pavón, og Chepe er et kallenavn for José, mens Pavón er etternavnet. Og en tilfeldig maría, som det står så fint her. Hun vasker klær til kona til en terrateniente, som visstnok er en rik, ofte hvit, mann som eier store jordområder, har mange damer på si osv. Interessant, ikke sant?:p
Neida, men melodien er fiiin! Og jeg digger sangen. Jeg kan se for meg at den er av samme rang som "Mellom bakkar og berg" hjemme hos oss, men Kulturstudier er da kulturelle, så hvorfor ikke.

I kveld er det salsakveld igjen! Jeg har begynt å digge de kveldene. Selv om det er andre gang jeg er der i kveld da, men likevel. Det blir bra:) Salsa er så mye morsommere å danse ute på byen enn på selve kurset, selv om det er greit å lære seg trinnene og rytmen og sånt. Apropos salsakurs, så skulle jeg egentlig ha det i dag, men vi ble ditcha av læreren. Sikkert fordi han var ute på konsert i går og ble bakfull. Det var vi og nemlig, og vi så han. Busted!
Uansett, så føler jeg ikke det gjorde så innmari mye, for da fikk jeg bedre tid til å blogge og dusje og gjøre alt som trengs å gjøres før jeg skal ut. Olle Quemada er virkelig the place to be, har vi funnet ut, så det er der vi henger noen ganger i uka. Og Olle Quemada er verdt å henge på, så hvis noen skulle havne i Leon en gang i framtida, lei rom på Casa Iguana og ta taxi til Olle Quemada, for så å henge på Oxygen etterpå. Det burde bli en bra helaften.

For å snakke om noe annet enn festing, så ser det ut til at regntida har begynt så smått nå. I går regna det noe helt sinnsykt inne i Leon hele dagen, og enda mer sinnsykt på kvelden. Det var virkelig insane, heldigvis regna det ikke så mye på stranda på dagen, der jeg hang, så det gikk fint.
Men da vi kom inn til byen igjen og skulle dusje, så hølja det ned. Så vi fant ut at vi like godt kunne dusje i regnet fra taket, som å dusje i dusjen, så det gjorde vi. Og det er det beste trykket jeg har opplevd her nede siden jeg kom, så det anbefales!
Forøvrig så regner det akkurat like mye nå også, så kanskje jeg skal ta en til utendørsdusj. Vi får se. Det er hvertfall deilig, for det er skikkelig tropestemning av dette været her:) Legger ut bilder på facebook av det og masse annet så fort jeg gidder, hvis dere maser, tror jeg det hjelper.

Men nå er det om ikke så lenge Olle Quemada og andre ting para mi, så hasta luego, amigos! Sjekk, jeg eier i spansk:)

Tuesday, September 15, 2009

Nica<3

I Norge, så er nå tida for å begynne å bli litt smålei av å ha begynt på skolen igjen, man har kommet inn i rutinene og er ferdige med å danne seg nye inntrykk. Man danner seg vaner som man opprettholder, og de består ofte av å løpe til bussen i regnværet, smøre seg en brødskive som man tar med på veien, og ta tak i mobilen i det man går ut døra.

Merkelig nok består Nicalivet av mange av disse vanene, men på en så utrolig mye bedre måte. For det første, så blir man ikke lei av skolen. Skolen er gøy! Skolen er herlig og interessant, og ikke minst, skolen er på stranda. Man gleder seg til å gå på skolen her nede, man gleder seg til å ha Latinamerikastudier, sånn at man kan bruke litt mer av det man har sett i gatene, man gleder seg til å ha spansktimer, for å kunne praktisere mer etterpå, og man gleder seg til forelesningene for å få en avkobling fra strandlivet i skolegården.

Noe som gjelder i Nicaragua like mye som hjemme, er dette med å løpe til skolen omtrent med en skive i hånda. Det er hvertfall ikke langt unna. Jeg står som regel opp mellom halv sju og kvart på sju, da rekker jeg fint frokost og rydding før jeg skal ut døra sånn kvart over sjuish. Dessverre blir jeg som regel litt forsinka, så den blir gjerne noen minutter over halv i det jeg kommer inn i forelesningssalen. Derfor blir det småjogging til skolen, men det gjør egentlig ikke så mye det heller. For på vei til skolen ser man så utrolig mye gøy. Folk åpner butikker, gjør klar matpakkeboder i gatene, barn i skoleuniform går, om enn litt saktere enn oss, bortover veiene for å komme seg fram. Nicalivet er tranquila (rolig), og folk tar det med ro. Foreleseren vår sa at han egentlig likte hvordan vi har tilpasset oss nicaraguansk livsstil, ved å slentre inn døra til forelesningssalen fem minutter for seint som om det skulle vært den naturligste ting i verden. Det er jo faktisk feltarbeid det er snakk om, her nede, så egentlig er det utrolig lærerikt å komme noen minutter for seint:)

Nei, Nica er rett og slett herlig. Mennesker er herlige, gatene er herlige, været er herlig, alt er rett og slett herlig. Når jeg står opp om morgenen våkner jeg av kolibrier som flyr rundt her, og om kvelden sovner jeg til gekkoer som klikker rundt omkring. I dag i spansktimen satt vi i stråhytta vår, og plutselig så vi en iguan som vandret rundt i hagen. Og da vi var i San Juan del Sur, fikk vi besøk av en krabbe som lå bak søppelbøtta. Det er rett og slett helt merkelig å være her, og litt småekkelt, kan jeg vel innrømme, men gud, så gøy det er.

Jeg liker Nicaragua, så enkelt er det. Nicaragua er herlig. Jeg syns Norge burde bli mer som Nicaragua, litt mer åpent, litt hyggeligere, litt mindre stressende, og gjerne litt varmere. Her kunne jeg rett og slett slått meg til ro for en ganske lang stund, tror jeg. Vi får se om det skjer, men jeg er hvertfall rimelig fornøyd med oppholdet mitt så langt:)
Ikke for det, jeg har vært ganske bekymra for å få en treukerskrise rett i fanget, men jeg begynner å tro at jeg kan se langt etter den. Det hadde ikke vært meg imot egentlig, for jo mindre som ødelegger tilværelsen her, jo bedre er det.

Nei, Nicalife er digg. Nå skal jeg legge meg og glede meg til å våkne til det igjen.
Filosofisk bloggings denne gangen, men sånn må det jo bare bli.
Natt!

Sunday, September 13, 2009

San Juan del Sur!

Livet er fremdeles herlig i Nica. Nå er vi ferdig med uke to, og tida har gått sykt fort. På en måte virker det som om vi har vært her et par måneder, men samtidig virker det som sånn, omtrent et par dager siden første uka. Det er vel fordi det er en hel haug med nye inntrykk å fange opp, og fordi det er myye som skjer. Men det er herlig, og vi digger det:)

I helga var vi i San Juan del Sur, som er en strandby ganske nært grensa til Costa Rica. Det var mest av alt et turiststed, med en million turister og dyre restauranter, og nest mest av alt et partysted, med masse uteplasser å henge på om kveldene. Vi fant oss Iguana, som var en knall plass å henge, der den millionen med turister også hang. Nå er jo vi også turister da, så det gjorde ikke noe det.
Jeg, Jeanette, Ingvild og Agnete bodde på Casa Feliz, et knall hostel med umenneskelig mange kule folk. Noen av naboene våre var tre gutter fra New Zealand, som rett og slett var umenneskelig kule. En bra icebreaker med dem kom lørdag kveld, da vi ubehagelig nok fant en krabbe på rommet vårt, som de etter mye om og men hjalp oss å få ut derfra. Også inn igjen. Også ut, og der ble den, helt til den havna i dusjen. Men det gjorde jo ikke noe, for vi skulle bare sove, og da jeg dusja der i morges, var det ihvertfall ikke noen krabber der.

Etter denne episoden var en kveld på Iguana med disse newzealanderne og et stort antall andre turister helt på sin plass, så der ble vi til det ble sent, og enda litt lenger. Da klokka hadde passert halv tre ble Iguana stengt, og alle unntatt oss, flinke som vi var, dro til Jungle Room. Men, som sagt, vi holdt oss unna Jungle Room, det hadde nok hverken jeg, Ingvild eller aller minst Jeanette hatt særlig godt av. Så vi kom oss hjem, etter en del om og men, og da var det godt å kunne legge seg etter en del krabbebekymringer, som endte med, som sagt, at krabba ble funnet død i dusjen. RIP.

Uansett, backpackere er herlige mennesker. Newzealandere er knall, australiere er morsomme, engelskmenn er hyggelige og amerikanere er gøye. Folk er generelt helt fantastiske i Nicaragua, enten de er locals eller turister eller hva de enn er. Mesteparten er ihvertfall hyggelige. Etter en fin kveld på byen har folk en tendens til å bli litt for hyggelige med en litt for beruset Runa, så heldigvis har jeg gode venninner som er flinke til å passe på meg, og jeg er ganske flink til å passe på meg selv også, om jeg må si det selv. Selvkontroll er bra å ha, så det har jeg fått tak i masse av. Så etter en så knall helg er jeg på plass i Leon igjen, og jeg har det bedre enn aldri før. Lik det eller ei!:)

Uansett, framover består Nicalife av en hel haug med skole, nesten litt for mye, men siden den også består av salsakurs, konsert og salsakveld, og alt dette opptil flere ganger i uka, tror jeg at jeg skal overleve. For ikke å snakke om at den består av 37 grader og skyfri himmel hver eneste dag, og at dette nytes på et studiesenter med hengekøyer, palmer og stråhytter, og at hvis man skulle ønske det, så er det bare å ta seg en øl mellom forelesningene, eller til middag, eller enda seinere, hvis det skulle være ønskelig.
Tenkte bare jeg skulle nevne det, sånn at dere der hjemme kan kose dere med å tenke på meg:)

Jeg vil forresten gjerne sende postkort! Gi meg adresse, og kort er på vei!

Nå er det leggetid for Runus, og imorgen er det ny forelesning i Latinamerikastudier, før det er ut til studiesenteret og sole seg. Life's good!

Bloggings,
Runa

Tuesday, September 8, 2009

Hverdager:)

Åkej, jeg skal prøve å få oppdatert litt framover, men kanke love noe, for det er endel å gjøre på skolen nå. Vi har forelesninger hver dag, tre i Latinamerikastudier og to i spansk, i tillegg til at vi har tre gruppeundervisninger i spansk i uka, pluss at vi må lese oss opp til alle forelesningene, og gjøre lekser til gruppeundervisningene. Og i tillegg til det har vi noen bøker som inngår i pensum som vi må lese, blant annet en bok som heter "Central America - A nation divided" i Latinamerikastudier. Jeg har lest forordet, og den virker sykt interessant, men det er innmari tungt stoff også. Så det er bare å jobbe på!

I går hadde vi første forelesning i Latinamerikastudier. Foreleseren er seriøst helt knall! Han er så utrolig engasjert, og han forklarer ting så engasjerende, samtidig som han gjør det såpass enkelt at vi skjønner alt sammen, og vil skjønne enda mer liksom. Kjempegøy! Og i morgen har vi enda en forelesning, så det gleder jeg meg til. LA-studiene er liksom det tyngste å jobbe med, selv om det gir minst poeng, men det er virkelig det beste også. Spansk er gøy liksom, men det er best å bare snakke, ikke nødvendigvis like kult å lære all grammatikken, selv om det må med, det også.

I går kveld var jeg forresten på salsakurs! Herregud, så gøy det var. Kjempeslitsomt, riktignok, man skulle ikke tro at å bevege litt på beina og vri litt på hoftene skulle være så tungt, men det er det faktisk. Men det var egentlig skikkelig deilig å få bevegd litt på seg også, oppi disse late dagene:)

Ellers har jeg hatt spansk i dag, både forelesning i grammatikk og gruppeundervisning med litt mer praktisk arbeid. Det funker fint, jeg merker at det er litt mindre slitsomt å høre på hva læreren sier nå enn det var første time, selv om hun bare snakker spansk og ikke kan ett ord engelsk. Det handler vel om å omvenne seg, det også, og jeg føler jeg er på god vei:) Så dette blir bra! Jej!

Etter skolen hadde vi "la noche cultural" med et kulturelt innslag om Diatona-dukker eller noe sånt. Hvertfall en viktig del av nicaraguansk kultur, type troll i Norge, forsto jeg det som hvertfall. Så hadde de dans for oss, som er en slags parodi på de rike som bodde i Leon i gamle dager, ganske gøy å se på. Og etterpå fikk vi prøve, jeg husker ikke hva det jeg var het, men det besto i å holde en stang med en slags lanternelignende sak på toppen og danse rundt med den. Skal få se om noen tok bilde av meg, det må jo ha sett fantastisk ut liksom:p

Etter det fikk vi bestilt hostel til vi skal til San Juan del Sur til helga, så nå er det meste klart for det også.
I tillegg har vi fått informasjon om frivillig arbeid på en slags skole- og fritidssak i byen, med masse barn i alderen 1-13 år som liker at vi kommer og hjelper dem. Det hørtes ut som noe av det koseligste man kan gjøre i hele verden, så det vil jeg virkelig få med meg. Det kan bli litt travelt, med både salsa, frivillig arbeid, studier og rett og slett det å leve også, men jeg tenker sånn at hallo, hvor mange ganger i livet studerer man i Leon? Ikke så veldig mange, tenker jeg da, så jeg prøver å benytte meg av det som er mulig her.

Som om ikke alt dette her var nok, så var jeg, Agnete, Jeanette og Ingvild så flinke at vi lagde oss kyllingsalat til middag, og koste oss virkelig på Casa Colibri. Det ble den nette sum av 60 cordobas per person, dvs 20 kr, og det gikk fortere, og var så mye bedre, enn restaurantmat, så det må vi gjenta, fant vi ut.

Men nå er klokka halv tolv her, og jeg skal opp om sju timer, og etter å ha vært så flink som jeg har vært i hele dag, kommer jeg sikkert til å sovne før jeg får lagt meg ned. Så vi får se hva som skjer med oppdateringer framover, håper det blir noen, for det er gøy å fortelle de som gidder å lese:)

Natta!

Monday, September 7, 2009

Liv!

Åkej, nå har det ikke skjedd noe her på et par dager, for det har nemlig ikke vært internett her. Ikke strøm heller, til tider. Heldigvis bor jeg på Casa Iguana, som er det beste, så her var vi bare uten strøm en times tid. De på Colibri, derimot, måtte klare seg uten vifte et helt døgn. Så Casa Iguana er best
Men jeg har vært så flink at jeg skrev blogginnlegg på word, så det slipper å bli et langt et. Satser vi på, jaffal.

Festen på fredag var hvertfall knall! Masse koselige mennesker, det var jo egentlig bare oss og de som jobber i Kulturstudier, men de var nå hvertfall koselige. Også var det masse gøy musikk, blant annet abba, og selvfølgelig salsamusikk. Og jeg dansa så mye salsa! Det var sykt gøy! Skal ha min første salsatime på mandag (i morgen), så det gleder jeg meg til nå.
Det ble selvfølgelig en tur på byen også, vi dro på Oxygen, som visstnok er en bra plass. Møtte masse nicaraguanere, og jeg fant ut at de er gøy å dra på byen med.


Ingvild, Jeanette og meg:)

I går ble egentlig bare en bra dagen derpå. Slappa av en del, tok en tur i byen, dro på café La Rosita, og tok det helt med ro, sånn egentlig. Også var vi på en vegetarrestaurant på kvelden, som var skikkelig koselig. Så jeg fant ut at det å være litt smådårlig etter en tur på byen i Nicaragua egentlig ikke er så fælt.

I dag har vi vært på vulkantur! Vi dro herfra halv 8 i morges, og skulle altså da til vulkanen Cerro Negro, som er en av mange aktive vulkaner i området her. Cerro Negro er 159 år gammel, og hadde sist utbrudd på 90-tallet engang, husker jeg riktig tror jeg det var i 1996.

Folk som surfer ned vulkanen

Det var utrolig gøy da! En ganske lett oppovertur, egentlig, litt tungt å gå i vulkansteiner, men det gikk helt fint. Så da vi kom opp, var det egentlig bare å ta bilder, for så å gå ned igjen. Men den nedoverturen tror jeg er noe av det morsomste jeg har gjort i hele mitt liv. Istedenfor å faktisk gå nedoverbakke ned igjen, skata vi ned på siden av vulkanen, det gikk utrolig fort, og det var omtrent som å ake på beina. Herregud, det var gøy. Jeg følte meg skikkelig proff, så jeg tror jeg har talent for vulkanskating.

Etter den nedoverturen hadde alle knallfine legger dekket av vulkanaske, så en dusj etterpå var greit. Men siden alle skulle dusje på en gang, og vanntilførselen i Nicaragua ikke er helt knall, så tok det ganske lang tid å få dusja. Vannet stopper ofte opp sånn nå og da, så man må ha litt tålmodighet, har vi funnet ut. Vannet er for så vidt kaldt også da, men det er bare deilig, for det er jo så varmt her at det er nesten umenneskelig.

Nevnte isted at vi ikke har hatt internett på en stund. Det er det en morsom historie bak.
Den kvelden vi hadde fest, nemlig, var jo en fredag, og da er det mange som fester. Da var det en mann som hadde fyllekjørt rundt i gatene i Leon, og han hadde klart å kræsje inn i en sånn strømførerstolpe med bilen, og fått hele stolpen velta over bilen. Tror det gikk bra med han da, har ikke hørt noe annet hvertfall.
Men dagen etter kom det jo et elektirkerfirma med bilen sin og skulle fikse dette her. Men når de skal fikse dette, klarer de å kræsje inn i stolpen ved siden av, sånn at de velter denne stolpen over firmabilen sin. Så ting tar litt tid, her i Nicaragua. Folk soser, mer enn meg til og med. Men jeg skal lære meg å leve med det, for en så avslappa livsstil tror jeg det er sunt å ha.

Uansett, nå er det soving på g. I morgen skal vi ha våre første forelesninger i Latinamerikastudier, det blir spennende. Håper vi har bra foreleser

Natta!

Friday, September 4, 2009

Fiesta!

Etter fem dager her i Nica, er det klart for bli kjent-fest! Det skal starte om en times tid, klokka sju lokal tid! Jej!

Ellers har vi hatt introduksjonsdag i dag, med forelesninger om Nicaragua før og nå. Det er seriøst utrolig interessant! Gleder meg til å komme igang med Latinamerikastudier også. Tror det blir minst like bra som spansk egentlig, for det er jo faktisk samfunnsfag, som liksom er min greie, føler jeg.

Jeg har begynt å få litt hjemlengsel da... Kjenner at jeg savner venner og TusenFryd og sånt, og er litt sånn skummelt at det er en stund igjen. Men altså. Det går vel over, tenker jeg. De jeg har hjemme er jo der når jeg kommer hjem igjen, og i mellomtida skal jeg ha det herlig her. Det har hvertfall vært en herlig begynnelse:)

Dette blir bra! Og i kveld blir herlig!:D
Hasta luego!

Buenas noches:)

Wednesday, September 2, 2009

Nå er vi altså snart ferdig med vår fjerde hele dag her nede. Og det er knall!:)
Det er godt og varmt, nesten litt for varmt, hengekøyene er fremdeles like gode å ligge i, folk er like kule, vannet er like deilig, bortsett fra at det begynner å bli kaldt, og sånn egentlig er livet herlig her nede:)

I dag hadde vi vår første gruppeundervisning i spansk. Jeg er på gruppe med Vilde, Ingvild, Hanne, Christine og Olof, og læreren vår snakker bare spansk! Egentlig er det skikkelig knall, for det blir så utrolig effektivt. Etter den ene timen vi har hatt, føler jeg at jeg skjønner skikkelig mye. Så forhåpentligvis kommer jeg fort inn i litt mer flytende spansk enn det jeg kan fra før.

Nå blir det ikke et veldig langt blogginnlegg, for jeg har lekser som må gjøres og forelesninger som må leses gjennom, men jeg må vise fram noen bilder for å skryte, selv om de ligger på facebook også.