Update: Matagalpa og Laguna de Apoyo!

Åkej, det har skjedd litt for lite her inne på ti dager, så jeg prøver meg på en oppdatering, jeg.

Siden sist har vi vært i Matagalpa, hengt i Leon, og vært ALENE i Laguna de Apoyo! Det var egentlig ganske knall, alt sammen.

Matagalpa er en liten sånn fjellandsby oppover i fjellene, naturlig nok, i Nicaragua. Det tok et par-tre timer å kjøre dit fra Leon, og var egentlig en skikkelig hyggelig plass. Vi bodde på en kaffeplantasje der oppe, som egentlig var like mye en gård som en kaffeplantasje, med masse geniale dyr. Vi fikk se aper, dovendyr, geiter, kyr, griser og okser. Også fikk vi i tillegg bade i en foss som befant seg i området, som jeg tror kan ha vært et naturreservat, og det var jo rett og slett helt vidunderlig. Litt kaldere enn Stillehavet, men det gjorde ikke noe som helst.

Siden Matagalpa lå oppe i fjellet, så var det kaldere der enn i Leon, og det var egentlig skikkelig deilig. Det var sånn genservær på kveldene, og på natta frøys jeg rett og slett litt for mye. Men med tanke på at vi er vant til både dager og netter med 35 grader pluss, så gjorde det ikke så veldig mye, det funka helt greit med litt kulde akkurat den helga.

Denne uka har gått med til litt mer skole, vi har hatt våre siste forelesninger i Latinamerikastudier, så nå skal vi gå over på seminarer. Det tror jeg blir spennende. Vil tro det blir litt mer diskusjoner og sånt, så jeg gleder meg egentlig til det. Selv om vi har hatt verdens mest geniale foreleser da, så det er jo trist å slutte med han. Men sånn er nå det..

I helga var jeg, Jeanette, Ingvild, Silje og Vilde på alenetur til Laguna de Apoyo! Det er et gammelt vulkankrater som det på en eller annen måte har havna masse vann i, så det er rett og slett en gigantisk innsjø med varmt vann. Varmt vann vil si 27 grader, og selv om ikke varme akkurat er noen mangelvare her, så var det deilig å bade i:)
Vi bodde også på verdens koseligste hostel; Monkey Hut. Det lå rett ved denne innsjøen, og hadde sykt bra utsikt over den, med hengekøyer, hammocker og gyngestoler, og det var rett og slett så idyllisk at man bare kan forestille seg det. Deilig!
Så var det selvfølgelig spennende å være på tur alene også. Litt av en utfordring egentlig, å drive og skulle finne veien i en mellomamerikansk storby, og rundt forbi og i det hele tatt, og jeg skal innrømme at jeg ikke var den flinkeste, så vimsete som jeg er. Men vi har heldigvis Ingvild, Vilde og Silje, som var de flinkeste, så gikk jeg og Jeanette og surra litt mer i bakgrunnen, som er det vi kan best:) Og bare så det er sagt, det er vi innmari stolte av!

Jeg fikk også kjøpt meg hengekøye, for i Masaya, som er en av de nærmeste byene til Laguna de Apoyo, har de et sånt sinnsykt bra marked. Så hadde vi hørt noen rykter om at det var et marked først og fremst for turister, og et for de lokale, og vi ville selvfølgelig dra på det lokale, det er jo gjerne gøyest. Så hadde vi også snakke med ei på dette hostelet vårt, som sa at vi burde dra og se på turistmarkedet først, også kunne vi dra til det lokale etterpå. Så det gjorde vi. Og turistmarkedet hadde masse flott, hengekøyer, malerier, smykker, sko, i det hele tatt. Men jeg tenkte at jaja, dette får jeg jo enda mer ordentlig på det lokale markedet, så jeg venter litt.
Da vi kom til det lokale markedet, fant vi omtrent ingenting annet enn kjøtt, ost, fisk og sånne klær de bruker her. Ikke sånne klær vi bruker, altså. Så vi tusla rundt der en stund og ble beglodd, før vi fant ut at åkej, vi drar tilbake til turistmarkedet igjen, så drar vi hjem ganske kjapt etterpå det.
Og det gjorde vi, og jeg fikk kjøpt meg hengekøye, og alt ble bra. Så var det på tide å dra hjem igjen, fant vi ut, så vi kom oss på en minibuss som skulle til Leon, betalte de 12 kronene det koster å dra en halvannen times tur med buss, og så kom vi oss omsider hjem igjen, etter å ha vært flinke jenter ute på oppdagelsesferd i Nicaragua.

Dette med at vi hadde vært så flinke og sånt, tok jeg, Ingvild og Jeanette og feira med å dra på Mediterraneo, en av byens bedre restauranter, og delte en flaske vin, spiste god mat etterfulgt av dessert. Det har vi ikke gjort før her nede, så det fortjente vi, fant vi ut:) Og det at dette koselige måltidet kom på 99 kr eller noe sånt, gjorde det ikke verre.

Moralen i denne fortellingen; Nica er like herlig, like verdt å oppleve, og nesten like mye igjen å se for min del. Og det skal bli sett!

Bloggings!
Runus