San Juan del Sur!

Livet er fremdeles herlig i Nica. Nå er vi ferdig med uke to, og tida har gått sykt fort. På en måte virker det som om vi har vært her et par måneder, men samtidig virker det som sånn, omtrent et par dager siden første uka. Det er vel fordi det er en hel haug med nye inntrykk å fange opp, og fordi det er myye som skjer. Men det er herlig, og vi digger det:)

I helga var vi i San Juan del Sur, som er en strandby ganske nært grensa til Costa Rica. Det var mest av alt et turiststed, med en million turister og dyre restauranter, og nest mest av alt et partysted, med masse uteplasser å henge på om kveldene. Vi fant oss Iguana, som var en knall plass å henge, der den millionen med turister også hang. Nå er jo vi også turister da, så det gjorde ikke noe det.
Jeg, Jeanette, Ingvild og Agnete bodde på Casa Feliz, et knall hostel med umenneskelig mange kule folk. Noen av naboene våre var tre gutter fra New Zealand, som rett og slett var umenneskelig kule. En bra icebreaker med dem kom lørdag kveld, da vi ubehagelig nok fant en krabbe på rommet vårt, som de etter mye om og men hjalp oss å få ut derfra. Også inn igjen. Også ut, og der ble den, helt til den havna i dusjen. Men det gjorde jo ikke noe, for vi skulle bare sove, og da jeg dusja der i morges, var det ihvertfall ikke noen krabber der.

Etter denne episoden var en kveld på Iguana med disse newzealanderne og et stort antall andre turister helt på sin plass, så der ble vi til det ble sent, og enda litt lenger. Da klokka hadde passert halv tre ble Iguana stengt, og alle unntatt oss, flinke som vi var, dro til Jungle Room. Men, som sagt, vi holdt oss unna Jungle Room, det hadde nok hverken jeg, Ingvild eller aller minst Jeanette hatt særlig godt av. Så vi kom oss hjem, etter en del om og men, og da var det godt å kunne legge seg etter en del krabbebekymringer, som endte med, som sagt, at krabba ble funnet død i dusjen. RIP.

Uansett, backpackere er herlige mennesker. Newzealandere er knall, australiere er morsomme, engelskmenn er hyggelige og amerikanere er gøye. Folk er generelt helt fantastiske i Nicaragua, enten de er locals eller turister eller hva de enn er. Mesteparten er ihvertfall hyggelige. Etter en fin kveld på byen har folk en tendens til å bli litt for hyggelige med en litt for beruset Runa, så heldigvis har jeg gode venninner som er flinke til å passe på meg, og jeg er ganske flink til å passe på meg selv også, om jeg må si det selv. Selvkontroll er bra å ha, så det har jeg fått tak i masse av. Så etter en så knall helg er jeg på plass i Leon igjen, og jeg har det bedre enn aldri før. Lik det eller ei!:)

Uansett, framover består Nicalife av en hel haug med skole, nesten litt for mye, men siden den også består av salsakurs, konsert og salsakveld, og alt dette opptil flere ganger i uka, tror jeg at jeg skal overleve. For ikke å snakke om at den består av 37 grader og skyfri himmel hver eneste dag, og at dette nytes på et studiesenter med hengekøyer, palmer og stråhytter, og at hvis man skulle ønske det, så er det bare å ta seg en øl mellom forelesningene, eller til middag, eller enda seinere, hvis det skulle være ønskelig.
Tenkte bare jeg skulle nevne det, sånn at dere der hjemme kan kose dere med å tenke på meg:)

Jeg vil forresten gjerne sende postkort! Gi meg adresse, og kort er på vei!

Nå er det leggetid for Runus, og imorgen er det ny forelesning i Latinamerikastudier, før det er ut til studiesenteret og sole seg. Life's good!

Bloggings,
Runa