Framme!

Da var jeg her! Sitter nå på Casa Iguana, med sånn omtrent 35 grader kan jeg tenke meg, og slapper av i en gyngestol i skyggen sammen med noen av de andre. Har det ganske idyllisk, sånn egentlig:)

Vi kom fram i går etter 23 timers reise, tror jeg vi kom fram til. Da var klokka 10 på kvelden her, men siden Nicaragua ligger åtte timer bak Norge, så var vi på en måte vant til at klokka var 6 om morgenen, og det var ganske nøyaktig et døgn siden vi hadde stått opp, så vi var ganske slitne, egentlig.

Denne fantastiske turen starta jo for meg i Trondheim da, jeg og pappa reiste med bil i nitida på fredagsmorgenen, og var på Gardermoen klokka 6, da vi hadde tatt oss ganske god tid, helt med vilje. Det var jo greit. Da var jeg mildt sagt ganske stressa, og hadde relativt høy reisefeber, så det var koselig at Jeanette kom og sa hadet til meg på flyplassen.

Etter hvert møtte jeg Ingvild, som jeg snakka litt med på Facebook i forkant av turen for å ha et kjent ansikt og noen å få vite ting av, og vi fikk sjekka inn bagasje, jeg sa hadet til pappa og Jeanette, vi kom oss innenfor både sikkerhetskontrollen og utlandsdelen, og satte oss ned med noen andre vi møtte etterhvert, tok oss et glass vin og slappa av. Det var deilig det:)

Flyet da, som i utgangspunktet skulle gå 2050, var først 50 minutter forsinka. Så vi satt og venta litt ekstra lenge, før det hadde new time til 2200. Jej! tenkte vi. Dette blir bra. En kort natt, fant vi ut. Men det gjorde egentlig ikke veldig mye, vi hadde mye å snakke om og alle var sånn omtrent like spente, så tida gikk, hvertfall.

Da vi etterhvert kom oss avgårde, gikk det jo enda fortere da. Jeg og Ingvild hadde vært så geniale at vi hadde pakka overnattingsting i håndbagasjen, så vi kunne sjekke inn alt annet helt til Miami, for de folka på Gardermoen sa at der måtte vi ta den gjennom tollen. Så da vi landa i London, kom vi oss fort avgårde sammen med noen andre, satte oss i en engelsk taxi, til min store glede, og kom inn på hotellet. Etter litt styr fikk vi rommet vårt, og la oss ganske fort, siden vi var både spente og slitne og alt man kan være på en gang, egentlig.

Så var det i går da. Sto som sagt opp kl 6, spiste en ekkel frokost på hotellet, dro fra hotellet med buss kl 7 omtrent, og kom oss fram til Heathrow. Der rakk vi ikke stort mer enn å sjekke inn, se litt i butikker, kjøpe vann og komme oss til gaten, før vi venta en liten stund, og fikk boarde. Det var egentlig ganske sykt, for da var vi på vei på ordentlig liksom. Til Miami! Det var sykt det.
Også må jeg si at av alle sånne lange flyturer, så må denne ha vært den korteste. Det var mange bra filmer å velge i, i tillegg til tv-serier, pluss at vi fikk det vi ville av drikke, og siden vi hadde stått opp så tidlig så fikk vi sovet litt også. Det var deilig det!:)

Så da vi ni timer seinere var framme i Miami, tok egentlig den ventetida lenger tid, syns jeg. Jeg og Ingvild gikk litt rundt for bl.a. å lete etter en bikini til meg, noe som gikk dårlig, som resulterte i at vi ga det opp, også spiste vi mat. Pizza og gratis påfyll av brus på en sånn kaferestaurantsak på Miami Airport, det følte jeg var ganske amerikansk.

Den ventedelen på Miami syns jeg var det kjedeligste på hele turen da. Sikkert fordi vi var så nærme, men så måtte vi bare henge der liksom. Men da vi omsider kom oss på flyet, så var vi faktisk på siste del, før vi var framme i Managua. Og da vi kom fram, var det enda en sånn pass- og visumkontroll, før vi fikk ordna bagasje, som utrolig nok hadde kommet fram (vi fikk nemlig ikke henta den i Miami, den kom nemlig rett til Managua sjø...), også gikk vi ut og møtte noen av lærerne og de andre som jobba i Kulturstudier Nicaragua. Det var gøy! Da var det helt ordentlig liksom!
Etter et par timers busstur, var vi omsider framme. Noe som også var skikkelig merkelig. Vi fikk kommet oss inn på rommene våre, jeg bor på Casa Iguana sammen med Agnethe, så oss litt rundt, og gikk og la oss ganske fort, siden klokka, som sagt, var 6 om morgenen og vi hadde reist i et døgn.

I dag morges våkna jeg 0515, og hadde ikke sjans til å sove mer. Så det gjorde jeg ikke. Agnethe var også våken, så vi satt og prata litt, før vi gikk ut og fikk puste, for rommet vårt var ikke sånn kjempekaldt, egentlig.
Så sånn i sekstida duaja jeg, fiksa koffert og sånt, og fikk stått opp. Omtrent alle de andre var også våkne så tidlig, for klokka 5 om morgenen her er jo 1 om formiddagen hjemme, i tillegg til at det er vaaaarmt å sove her, så man blir litt påtvungne a-mennesker, alle sammen, har jeg en følelse av.

I dag har vi tusla rundt i byen og sett oss litt omkring, og nå er vi på Casaen og slapper av. Klokka 3, eller klokka 11 hjemme, er det informasjonsmøte, og etter det får vi bare se hva som skjer, tror jeg. Vi har verdens koseligste plass å bo da, med utendørs bad og kjøkken, og alt unntatt selve soverommene er liksom ute. Så her skal vi bo i tre måneder hele gjengen, og jeg tror nok vi kommer til å bli godt kjent:) Men dette blir bra! Nicaragua er herlig!:D

Blogges!