Dublin!

Nå har det skjedd masse altså.
Jeg har nemlig vært i Dublin! Og det var genialt:)

Vi bodde på en plass som het Abigail's, og som var 50 meter unna O'Connell bridge og Q-bar, og i tillegg kjempebillig og etter prisen bra standard:) Kan det bli bedre? I tillegg var det gratis nett der, det eneste som var litt teit var at Christine sin seng var skikkelig hard. Utover det trives hvertfall jeg ganske bra:p

Så vi har hatt det skikkelig hyggelig da. Da vi var på vei på lørdagen, dro vi med buss, og hørte rykter om at flyet var kansellert! Så vi var et øyeblikk litt redde for å måtte dra tilbake til Oslo igjen, selv om jeg heller hadde sovet på flyplassen, men det slapp vi heldigvis, for flyet gikk når det skulle, og vi kom fram et kvarters tid før tida. Da vi kom fram, fant vi kofferten vår, ved siden av en med akkurat samme merke og farge, hvis eiere sto ved siden av oss, og også hadde tenkt at denne kofferten var lett gjenkjennelig? Den gang ei...? Eller jo:)
Så kjørte vi inn til byen med en ganske morsom taxisjåfør, som trodde alle nordmenn var blonde og måtte stoppe for å fylle bensin, men han slo av halvannen euro for det, så det funka:)
Da vi kom fram fant vi ut at herreguuuud vi er nærme sentrum! Så vi gikk opp på rommet, plasserte bagene våre og gikk ned igjen. Så gikk vi et minutt omtrent, og der var sentrum! Herlige greier!
Det tok ikke lang tid før vi hadde greid å bruke opp noen hundrelapper på klær fra awear, så etter en time fant vi ut at resten av butikkene burde vi ta etterhvert. Så tok vi en kjapp baguette på Subway, og gikk opp til hostelet igjen, der vi slappa av litt, dusja og sånne ting, også gikk vi ut. Da hadde klokka rukket å bli 10 om kvelden, men tydeligvis var vi seint ute for en kveld på byen, for det var stappfullt OVERALT! Vi fant det egentlig litt merkelig at folk drar ut så tidlig i Irland, men når jeg tenker over det, så er de jo kjent for å drikke døgnet rundt, så hvorfor ikke begynne tidlig når det først er vanlig?
Vi kom utrolig nok inn på Temple Bar da! Ganske gøy egentlig, vi trodde det var aaaltfor fullt innpå den lille puben til at vi skulle orke å gå inn der, men det viste seg at Temple Bar er en gigantisk pub med uendelig mange rom og masse plass! Så det syntes vi fungerte greit, og tok noen øl der, i tillegg til at jeg fikk smakt Irish Coffee, som jeg har hatt lyst til siden før vi dro til Dublin forrige gang, men jeg fant ut at det var oppskrytt... Ikke noe godt, og aaaltfor sterkt for min smak:p
Etterhvert dro vi fra Temple Bar, for det ble liksom nok, så etter en del mas fra Christine ga jeg etter og ble med på Abrakebabra, Dublins desidert beste kebabsjappe, som faktisk levde opp til forventningene.
Etter kebab dro vi til hostelet igjen, og la oss til å sove og lese litt og sånt, og det funka greit for min del, etter en lang og innholdsrik dag i herlige Dublin:)

På søndagen våkna jeg av at Christine maste maasse, og til slutt måtte jeg bare gi etter og våkne og bli med ut. Danskene hadde visstnok vekket henne klokka 7, så hun hadde vært våken i tre timer og tatt bilde av meg mens jeg sov og greier. Flotters flotters. Så vi dro ut og på Bagel Bar!<3>

Etterhvert ble vi ferdige med shoppinga, dvs shoppinga ble ferdige med oss, fordi tida liksom gikk... Så vi dro tilbake igjen, slappa av og endte med å sovne begge to. Noe jeg for min del syns var utrolig godt, mens Christine tror jeg ble litt stressa av det:p

Denne søndagskvelden hadde vi begge sett fram til en skikkelig kul kveld på byen, vi skulle innom Q-bar og ZanziBar og alt som var! (haha, rim) Men sånn skulle det altså ikke gå. Vi var nemlig på vei til Fridays for å spise middag, da vi skulle ta ut penger. Plutselig får ikke Christine til å ta ut mer enn 20 euro. Åjda, tenkte vi begge to, har Christine klart å bruke opp 3800 kr på to dager? Det er jo egentlig litt skremmende... Men ja, det viste seg at Christine hadde klart nettopp dette, noe jeg forsåvidt også hadde klart, men jeg hadde litt mer å rutte med, så for meg funka det liksom. Men Christine fikk dessverre litt panikk, så etter middag spanderte jeg dessert på oss. Hihi! Dessverre ble det ikke så mye bytur da, siden Christine ikke hadde råd til noen bytur hvis hun skulle komme seg hjem da tiden var inne for det... Såå vi gikk tilbake igjen, og la oss for å sove etter ikke så altfor masse prating.

Mandag ble en bilde-dag. Vi hadde nemlig glemt å ta bilder nesten hele turen, så vi fant ut at uten penger var jo kamera en fin ting å ha med seg, så vi brukte noen timer på det. I tillegg ble vi stoppa av verdens morsomste mann som kom bort til meg og hilste på meg, og da jeg sa "Runa", sa han "Christ! Are you from Sweden?!", så sa vi nei, vi er fra Norge, da sa han at det var samma. Jaja, tenkte vi, han ville da ha oss til å bli medlem en eller annen plass, men det gikk ikke når vi bare var på besøk, så mohaha! tenkte vi, vi slapp å si nei! I løpet av dagen skulle vi imidlertid bli stoppa av ikke mindre enn tre til av disse menneskene, og hver og en sa de at shit, vi kunne ikke bli med, menmen...


Etter å ha tatt en del bilder og vært på Trinity College igjen, dro vi nok en gang tilbake og hadde nok en rolig kveld på hostelet vårt, og denne kvelden lærte vi å ikke like amerikanerne som sov på samme rom. Men det kom en annen amerikaner som var veldig hyggelig og som vi snakka masse med, så vi lærte heldigvis også at ikke alle amerikanere er teite.

Så omsider, etter en laaaaang og koselig kveld med masse prating, fliring og norskspråklig dissing av de teite amerikanerne som syns vi bråka skikkelig, klarte vi til slutt å sovne.

På tirsdagen dro vi hjem, tok buss, fly og buss, og etter tolv timers reising var en lettere irritert og sliten Runa endelig hjemme på Linderud, hvor hun etterhvert gikk og la seg, og endte opp syk i løpet av kvelden, natta og morgenen, noe som var litt kjedelig... Men sånn er det når man er ute og reiser, jeg tipper noe har gjort meg syk... Menmen, jeg ble frisk ikke så fort etterpå, så det funka:)

Takk for fin tur, Christine:)