På ferden til Oslo

Åkej, jeg må bare si min virkelige mening om Christine. Hun er så fæl, at det skulle ikke vært lov engang. Jeg skulle virkelig ønske at Christine ikke fantes. Og ja, det er Christine Randby jeg snakker om. Hun er fæl!

Neejda Christine!:) Jeg hadde bare skikkelig lyst til å slenge masse masse dritt om deg. Christine skrev nemlig på bloggen sin her om dagen hvilke blogger hun leser med jevne mellomrom, så vi kunne passe på å ikke slenge dritt om henne hele tida. Min var en av de bloggene, og jeg er en sånn som hvis noen sier "ikke trykk på denne knappen!" så trykker jeg på akkurat denne knappen, for det syns jeg er utrolig gøy, for så barnslig er jeg!:D Så når Christine sier, "ikke sleng dritt om meg!", ser jeg meg nødt til å måtte slenge litt dritt om henne:) Men, Christine, jeg må bare si det, det var utrolig vanskelig å komme opp med bare den lille dritten der, enda den ikke var konkret engang! Går ikke an å slenge så masse dritt om Christine fant jeg ut.

Så til det jeg egentlig skulle skrive om. Ja, jeg er distre, og det har Christine også skrevet om.
Hvertfall, så er det sånn her:
I går, så sto jeg opp klokka 6, og dro til Værnes for å fly til Oslo. Det var egentlig veldig deilig, for man blir litt lei av Trondheim etter noen dager, spesielt når man har vært i Oslo og har funnet ut at det er mye bedre å være der. Så jeg var egentlig ganske fornøyd jeg, til tross for at jeg måtte stå opp 6 den natta jeg hadde sovna halv 3.
Så kommer jeg til flyplassen, og sjekker inn på sånn automatdings, også stiller jeg meg i bagdrop-kø, og halvveis i køen kommer jeg på det... Faen (unnskyld altså...), tenkte jeg, jeg har glemt kortholderen min hjemme (les: hjemme hos pappa)... Der ligger altså alt jeg eier av kort; førerkort, bankkort, medlemskort til diverse, og dette inkluderer da alt jeg har av penger og legitimasjon. Åj, tenkte jeg... Nå sliter jeg, fant jeg ut... Så kom jeg på at ja! Jeg hadde passet i veska! Endelig en grunn til alltid å gå med passet i veska, noe jeg gjør uten å egentlig mene det... Så tenkte jeg, ja, da får jeg ringe pappa som nettopp hadde dratt fra flyplassen og inn til byen igjen, så kanskje han kunne snu og låne meg penger. Og det gjorde han heldigvis, så jeg er heldig som har en så snill pappa. Men likevel, jeg fant ut at jeg sliter litt fremdeles, for pappa kommer til byen på fredag, og jeg har masse jeg burde brukt det bankkortet på.
Så ja, jeg kan vel godt innrømme at jeg er en ganske distre person... Men jeg er ikke ferdig enda nemlig!
Ikke nok med at jeg hadde en god del uflaks med flyet, jeg klarte først å sette meg på feil sete, så det kom en gammel mann som fortalte meg at det var hans plass, og spurte om det var han eller jeg som hadde vindusplassen... Jeg sa, eh... jeg tror det er jeg som har 29F? Dette her er 30F det, sa han, så jeg ble litt flau og måtte sette meg fram. Som regel burde det være sånne gamle menn som han som burde sette seg på feil plass...
Da vi kom til Oslo, så hadde jeg sovet nesten hele turen og var skikkelig trøtt. Så mens vi sitter og venter på å få komme ut, så hører vi kapteinen på høyttaleranlegget: "Ja, mine damer og herrer, vi er hvertfall i Oslo, men det er ingen her til å ta imot oss... Så derfor må vi vente litt. I tilegg har vi også måttet parkere på utenlandsterminalen, så dere vil bli fraktet med busser til bagasjeutleveringen... Men jeg regner med vi må vente 4-5 minutter, så kommer det nok noen. De er på vei!" Jaja, tenkte jeg... Da blir vi vel noen minutter forsinka liksom. Så kom denne bussen til slutt da, de som ikke kom og henta oss kom etter hvert. Men da vi kom til bagasjeutleveringa, var det fullt av bagasje på båndet vårt, som ikke var noen av vår sin. Så kom det først masse bagasje fra Bardufoss, og så endelig, etter en times tid omtrent, kom den fine lilla bagen til Christine fram på bagasjebåndet, og jeg fikk endelig kommet meg ut av den domme flyplassen. Meen, den gang ei. Det var nemlig en mil lang kø til togbilletter også skjønner du, så jeg skulle ikke komme meg vekk likevel. Men, etter mye køventing og en del styr, så kom endelig toget, og jeg fikk satt meg ned. også holdt jeg på å sovne...
Så jeg kom meg til Oslo, og hadde tenkt å ta bussen tilbake, så jeg slapp å få så lang vei til huset med kofferten, så trøtt som jeg var og alt sånt. Dessverre snakka jeg med Christine i telefonen, så mitt distre hode klarte ikke å huske at jeg skulle ta bussen, derfor gikk jeg automatisk til t-banen og kom ikke på at jeg skulle tatt bussen før jeg var på Økern, som er sånn halvveis... Jaja, tenkte jeg, daså...

Da jeg kom hjem, hadde jeg ganske kort tid, men da huska jeg på bussen, så jeg rakk å legge fra meg tingene og bytte til sekk, så jeg kunne ta med pcen min som har vært på reparasjon i førti år. Men da jeg kom på bussen, kom jeg på at nei! Jeg har glemt hentelappen! Og jeg har jo ikke penger på kortet! Og jeg har ikke nettbankdingsen min her! Hm, kanskje jeg kan få pappa til å overføre penger for meg, så kan jeg betale når jeg kommer dit likevel. Men nei! Jeg har jo ikke bankkort! Faen... (unnskyld igjen)
Dette her ble en utrolig distre og derfor litt slitsom dag. Etter lang om lenge og lengre enn langt kom jeg meg omsider på jobb, et kvarters tid forsinka, og fikk gjort det jeg skulle, før jeg kom hjem til nye leiligheten til Jeanette og Christian, hvor vi spiste middag, også gikk jeg og Jeanette og skulle sove i senga deres, og fant vi ut at vi har litt halvbifilt forhold... Men det funker:)
Så så vi på Desperate Housewives, og så dro jeg hjem, og da jeg kom hjem slappa jeg litt av, før jeg gikk og la meg for å sove, og da sovna jeg momentant og sov i ti timer. Det var deilig det:)