Livet mitt den siste tida?

Åkej, nå er det sånn omtrent en måneds tid siden jeg oppdaterte noe her inne egentlig, med unntak av lykkerusinnlegget mitt om Alexander Rybak. Men det teller ikke syns jeg, for det er sånn man _må_ ha med.
Så derfor tenkte jeg å oppdatere litt småtteri her.
I det siste har jeg nemlig hatt det skikkelig genialt. Jeg har jobba masse, og det har vært helt fantastisk, også har jeg vært på bursdagsfest hos Kaja med påfølgende bytur, som i det store og hele egentlig var mest flaut, også har jeg vært på bursdagsfest hos Mette Amalie, og det kan egentlig ikke beskrives som noe annet enn det koseligste i hele verden. Også har det selvfølgelig vært 17. mai da. Men det kommer jeg tilbake til.

Jobb er rett og slett det beste som fins for tida. Det "verste" er at begge jobbene er like herlige, og jeg trives så godt med alt de innebærer at det kunne ikke blitt bedre. Barna på SFO er herlige, de voksne på SFO er herlige, foreldrene på SFO er snakkesalige, og tilogmed lærerne jeg snakker med i løpet av uka er ganske ålreite. Jeg tror alle har en eller annen form for våryr i seg, sånn at alle blir skikkelig glade og sier mye fint. Og det er jo rett og slett ikke annet enn herlig.
Også er det TusenFryd da. Jeg tror ikke det er mulig å være så glad i en arbeidsplass som man er der. Jeg har sikkert sagt det tusen ganger før, men det at så mange fantastiske mennesker klarer å samle seg på en arbeidsplass og finne hverandre, det er rett og slett fascinerende. Og selvfølgelig kjempeherlig.
Vi har jo en del trøtte arbeidsoppgaver i løpet av en dag, som f eks å ta imot sure klager fra gjester, legge i søppelposer, plukke søppel på vår vei, forklare for n'te gang at inngangen ikke er gjennom utgangen, at vi dessverre må følge høydebegrensningene selv om det og det barnet er ansvarlig og gammel nok, jeg kunne nevnt i fleng, men dere skjønner tegninga, dette er ikke bare gøy, men ved hjelp av alle de fine menneskene der blir det en del ekstra å le av i hverdagen. Så derfor vil jeg egentlig bare si til alle dere fantastiske tusenfrydere som jeg kjenner, og som jeg forhåpentligvis kommer til å bli kjent med i løpet av sommeren, at jeg syns dere er best i verden, og jeg kunne ikke tenkt meg noen annen sommer enn å henge med dere i de svette uniformene våre inne på det klamme kontoret og ute i den vaaaarme parken, som sikkert kommer til å bli enda varmere i løpet av ikke så altfor mange uker. Men jeg gleder meg, for det er sånt som hører med, og jeg er såå glad i dere!:)

Kveld og natt til 1. mai var jeg hjemme hos Kaja, som ble 21 år, og ute med en del folk. Dette skulle bli en interessant kveld.
Jeg dro hjem til Christine rett etter jobb, der vi skulle fikse oss og greier. Jeg hadde med meg sprit(!) som jeg hadde kjøpt relativt billig på flyplassen i Dublin, som jeg egentlig hadde sett fram til å kose meg litt med.
Etter en laaang stund med masse sminking, dusjing, fiksing og påkledning, kom vi oss endelig avgårde. Vi kom oss til bussholdeplassen, og siden vi hadde en del å bære på, deriblant spritflasker, cider- og ølbokser en vinflaske og enda en vinflaske i gave til Kaja, delte vi litt på å bære. Så da vi kom fram, bar Christine posen med min spritflaske. Den satte hun fra seg på benken i busskuret, og gikk bort for å se på bussrutene. KNAS! sa det. Også var hele spritflaska mi på asfalten, inne i posen, men ikke lenger hel... Egentlig var det ganske trist, og mest av alt irriterende, for da hadde vi ikke noe mer å drikke annet enn litt vin, så jeg ble litt irritert. Men jeg skjønte jo at dette uhellet bare var et uhell, så som den gode venninna jeg er(?) tilga jeg Christine den tabben relativt fort.
Da vi endelig kom oss til Kaja, var festen i full gang, og det foregikk drikkeleker, røyking og alt en fest hos Kaja og Stian innebærer. Det hele var egentlig veldig koselig. Jeg fikk forsåvidt endelig bursdagsgaven min fra Stian (ikke Kaja-Stian, andre Stian), som han hadde kjøpt til meg i desember. Det var en skikkelig fin bamse, så da ble jeg glad:) Takk, Stian!
Siden alle fort fant ut at Christine hadde knust all spriten vår, laga Kaja-Stian nye drinker til oss, så det skulle ikke bli noen mindre fuktig kveld av den tabben. Så etter noen slurker av dette her, pluss en fin blanding av snylting på flere kanter, var jeg i finfin form og klar for byen. Det var de andre også, så da dro vi.
På vei til byen skulle jeg bevise at jeg ikke var så full at jeg ikke klarte å stå på ett bein, og det klarte jeg. Men Kaja mente at det hadde ikke noe å si, for det klarte man uansett hvor full man var. Dette ville Jeanette også prøve, så hun stilte seg opp på ett bein foran en bar med masse mennesker utenfor, men hun var visst litt fullere enn meg, og beviste at Kaja sin teori var feil ved å ramle rett i bakken midt oppi alle disse menneskene. Etter hva jeg har blitt fortalt gikk det helt fint med henne etterpå da, og da vi kom fram til Tempest, hadde hun skjønt at hun ikke skulle ha mer å drikke, så hun gikk til bardisken og bestilte "noe uten alkohol!", hvorpå hun fikk Cola, noe jeg tror hun var ganske fornøyd med.
Etter en stund på Tempest, hvor det skjedde en hel haug merkelige ting, så dro vi rett og slett. Det som er litt skummelt er at akkurat da vi dro, hadde det vært knivstikking og slåsskamp rett utenfor, og det likte ikke jeg. Heldigvis gikk vi bare forbi uten å drive og skulle hjelpe til og sånt. Det tror jeg var lurt...
Etterhvert fant vi ingen plasser som alle ville dra, så jeg og Christine skilte lag med alle de andre og dro på Trompeten, faktisk... Der ble lepper blå og hovne, så etter en stund der dro vi rett og slett hjem. Etter en altfor lang taxitur med altfor mange svinger, kom vi oss fram, og etter altfor masse styr hjemme, kom jeg meg endelig i seng, og våkna opp med hodepine og kvalme. Har jeg lært? Nej... :)
Men alt i alt syns jeg Kaja hadde en skikkelig fin bursdag jeg. Gratulerer med overstått, Kaja!

To dager etter denne interessante kvelden, hadde jeg en noe mindre interessant, men minst like koselig kveld hjemme hos Mette Amalie. Da var det nemlig hun som hadde bursdag, og hun ble 23 år. Det ble feira med masse koselige mennesker, og verden tøffeste konkurranse som inneholdt både quiz, Beat for Beat, smell serpentinen lengst-konkurranse, diktkonkurranse, marshmallowsspisekonkurranse, flest fyrstikker i nesa-konkurranse og en hel del til som jeg ikke husker helt. Og jeg tror det er den morsomste bursdagen jeg har vært i noen gang. Det skal du ha, Mette Amalie, du er noe for deg selv når det gjelder å planlegge bursdagsselskap. Og det er en bra ting altså:)
Siden jeg skulle på jobb dagen etter, ble jeg ikke med disse her ut på byen, men etter formen til Mette Amalie da vi dro til byen å dømme, tror jeg nok de hadde det gøy:) Og det hadde jeg også denne kvelden, så jeg har funnet ut at jeg må opprettholde kontakten jeg har med disse fine menneskene, siden jeg nå er så heldig å kjenne dem. Så det skal jeg gjøre noe med!:)

I går var det 17. mai. Da var jeg i Kubaparken på Grünerløkka og var med og arrangerte 17. mai for alle, som SOS Rasisme har arrangert hver eneste 17. mai siden 1983. Og det var gøy det! Så fint vær på 17.mai er et godt utgangspunkt, og med masse bra konserter, masse herlige folk og i det hele tatt en så bra plass å være på kan det ikke bli bedre tror jeg. 17. mai var rett og slett best:)

Så det er det livet mitt har bestått av. For å oppsummere; jobb, jobb, TusenFryd, festing, folkehøyskolemennesker og SOS Rasisme. Jeg er jammen meg heldig som får lov til å være med på så mye gøy. Det er jeg rett og slett skikkelig takknemlig for, og det er alle de som er med på de samme tingene som kan få ta æren for det.
Jeg er skikkelig glad i dere alle sammen!

Men nå skal en emosjonell Runa legge seg til å sove, for å ha en fin tirsdag på jobb og på andre ting:)
Natta!