? ??????????????What a Day? ????? ?? ???Rating: 0.0 (0 Ratings)??4 Grabs Today. 1286 Total Grabs. ??????Pr
eview?? | ??Get the Code?? ?? ?????Backyard Summers? ????? ?? ???Rating: 4.5 (4 Ratings)??3 Grabs Today. 1746 Total Grabs. ??????Preview?? | ??Get the Code?? ?? ????1?? ??????????? BLOGGER TEMPLATES - TWITTER BACKGROUNDS ?

Saturday, November 28, 2009

Hjemme og alt det fører med seg

Åkej, de siste dagene i Nica var like fantastiske som alle de andre. Vi leste til eksamen og sånne ting, kanskje ikke like herlig, vi hadde skriftlig og muntlig eksamen, heller ikke knall, vi fikk resultatene på muntlig, litt både og, vil jeg tro (jeg fikk A, jej!), og vi hadde eksamensfest, avskjedsfest, tur til Corn Islands og en tårevåt avskjed med gode venner fra Nica. Disse var vel de herligste begivenhetene, selv om det var umenneskelig trist å skulle si hade til fine mennesker. Men jeg har bestemt meg, jeg skal tilbake, så får man imellomtiden bare prise seg lykkelig for Facebook og alle dagens kontaktmuligheter.

Helga etter eksamen dro jeg, Jeanette, Liv, Kristina, Arnhild, Guro, Lene og Silje til Corn Islands en gang til. Det vil si, jeg, Jeanette og Kristina dro en gang til, mens de andre ikke hadde vært der enda, men vi visste jo hvor bra det var, så vi dro de med oss. Det var knall, Corn Islands var akkurat like bra som vi husket det, og da folk rundt omkring tilogmed kjente oss igjen, kunne det jo ikke bli stort bedre. Man trenger kanskje ikke nevne for mye om sengekvalitet og tilgang på vann og sånne ting, men vi tenkte uansett at hej! Vi er i Nicaragua! Så vi lot det stå til, og hadde en knall helg uansett.

Da vi kom hjem etter en knall helg, var det siste kveld i Nica, så vi spiste en bedre middag på Mediterraneo for siste gang, før jeg og Jeanette dro til Olla Quemada for siste gang for å si hadet til fine mennesker. Det ble ganske tungt, syns jeg, men som sagt, man kan alltids dra tilbake, og i mellomtiden har vi Skype, Facebook, MSN og alle kommunikasjonsmulighetene de moderne verden byr på, til og med i Nicaragua. Lenge leve 2009, sier nå jeg.:)

Etter tunge avskjeder, gode middager og en halv søvnløs natt, startet det som skulle bli en 35 timers lang reise, for min del. Det startet med buss, fra León, til flyplassen i Managua, hvor det ble venting i noen timer, nærmere bestemt 3,5, hvorpå vi så fløy videre til Miami på 2,5 timer, for så å vente der i 6 timer, da det bar videre til London, som tok timer, der vi skulle vente ytterligere 7 timer, før vi omsider tok en 2 timers flytur til Gardermoen, fant bagasje, sa hadet til de fleste, før vi ventet ytterligere fire timer, for å ta et fly som skulle ta meg hjem til Trondheim, sammen med Vera, som også var med, der pappa skulle komme og hente meg. Og da han og Torun og Jim kom, var det ganske deilig å kunne sette seg i en bil, snakke om de tre beste månedene i mitt liv, og bare slappe helt av. Litt trist var det å komme hjem, men jeg har så fin familie og så fine venner at det rett og slett bare må bli litt deilig også.
Dette var en fin slutt på en fin tur, så jeg vil takke alle Kulturstudiermennesker og alle andre som har gjort dette til tidenes beste tre måneder, også ses vi igjen. Jej!

Nå har jeg mottatt eksamensoppgave i Latinamerikastudier for ikke så lenge siden, så et par uker framover blir det skriving på meg. Men vi har en sinnsykt interessant oppgave som jeg er veldig fornøyd med, så jeg gleder meg nesten litt. Jej! Og innimellom vil jeg tro jeg kommer til å få nok av oppgave en gang imellom, så kanskje vi får tid til litt blogging innimellom også. Vi får se! Og i mellomtiden er det advent, bursdag og Blåfjell på meg, så dette blir bra oppgaveskriving:)

Bloggings!

Tuesday, November 24, 2009

Perspektiv...?

Nå har altfor altfor mye skjedd på altfor, altfor kort tid, så derfor ble det lite tid til blogging den siste uka av Nica-oppholdet. Jeg var egentlig bare ganske leimeg for at jeg måtte dra hjem, siden jeg ikke hadde noe lyst til det, så jeg droppa blogging for en stund, og syntes litt synd på meg selv heller. Men etter å ha syntes synd på meg selv noen dager, fordi jeg ikke får vært i Nicaragua når jeg har lyst, kom jeg over denne bloggen her, takket være Anne; www.sinober.blogg.no
Den handler om ei jente som heter Regine, som har fått diagnosen MDS/AML, som er en form for kreft, og dette har tatt overhånd over livet hennes.
Hun skriver om oppturer og nedturer, og da jeg leste at hun den 24. november hadde feiret jul med familien sin fordi hun mest sannsynlig ikke lever om en måned, fikk jeg litt perspektiv på ting og fant ut at jeg må fortsette å blogge om ting som jeg er så heldig å få oppleve, for det er faktisk ikke alle som har det så bra som meg.
Dessverre er det ikke så mye jeg kan gjøre for Regine, annet enn å si at jeg støtter henne fullt ut, og ønsker henne fortsatt lykke til i kampen om å bli frisk, selv om det ser ut til å være en utrolig hard kamp. Men hun vet hvor mange som støtter henne, og hvor mange hun har berørt ved å blogge, og jeg tror det betyr noe for henne også.

Nica-update kommer!

Runus

Saturday, November 14, 2009

Ferdig! (nesten)

Da var det lørdag formiddag, og jeg har fullført skriftlig eksamen, som jeg vil si gikk ganske greit. Det verste er unnagjort nå, for selv om jeg har igjen muntlig, så handler det jo om å prate, og det skal jeg få til. Jeg har vært så heldig å komme opp på mandag, klokka 1340 for å være nøyaktig, så jeg blir fort ferdig og får et par fridager. Men nå har jeg ikke vært altfor synlig lykkelig over det, for det er mange som ikke var så heldige, som fikk eksamen på tirsdag eller onsdag, og som derfor blir sittende og lese litt lenger, og få fri litt kortere. Men asi es la vida, dessverre, alle er ikke like heldige.

Skriftlig eksamen er uansett unnagjort, jeg føler det gikk ganske greit. Et par vanskelige oppgaver var det riktignok, men jeg består i det minste, så får vi vente og se til januar hvor bra jeg består, for å si det sånn.

I går hadde vi en herlig eksamensfeiring i huset til Rigo, som er "sjefen" vår her nede. Rigo har et fint hus, og vi hadde tilogmed konsert for anledningen, med herlige musikere og masse gøy dansing. Bra feiring!:)

Idag planlegger jeg å slikke sol på San Cristóbal, et av byens bedre hoteller med badebasseng, også får vi se om det blir bittelitt lesing, men når det gjelder øving til muntligeksamen så er det jo snakkinga som er viktigst, så jeg skal få snakka en del før mandag. Det blir bra! Fikk snakka endel allerede i går, praktisering under fest er alltid gøy, så det er det bare å fortsette med. Men nå skal jeg rett og slett nyte nok en solfylt dag, og ha det knall fordi det verste er unnagjort, så bloggings!:)

Runa

Friday, November 13, 2009

Utfordring!

Åkej, jeg er egentlig i lykkerus over å ha fullført skriftlig eksamen, men jeg feirer med å ta utfordringen Trine ga meg. Så here goes!

Greia er å google navnet ditt + er. I mitt tilfelle; Runa er. Dette kom altså opp:

Runa er solgt.
Runa er småsøt.
Runa er et pent navn.
Runa er datter av Bea Jørgensen.
Runa Boger er født i Oslo.
Runa er ikke gravid, men trimme må hun allikevel!
Runa er åtte år, og vil bli statsminister.
Runa er eit kvinnenamn som kan ha to ulike opphav.
Runa er husets dolle og minikokk!
Runa er mest kjent for sine romlige tekstiler i store formater.

Joda, jeg vet ikke jeg. Gøy!:)

Bloggings!(Ute og feirer eksamen!:))

Sunday, November 8, 2009

Eksamenstid

Etter å ha vært her i to og en halv måned, lært en hel haug med spansk og snakka en god del, er det tid for eksamen. Vi har hatt forelesning på forelesning og lært utallige tider, og nå er altså tiden inne. Førstkommende fredag, den 13.(!) er dagen, da skal vi sitte på hotell El Convento i et airconditionfylt rom med 50ish enmannspulter og skrive og skrive og skrive. Og vi skal fylle ut oppgaver om alle disse tidene; imperfecto, indefinido, perfecto, subjuntivo, indicativo, futuro osv, kunne forskjellene på alle disse, skrive fritekster som viser at vi kan gjøre oss forstått, og vi skal vise at vi forstår en spansk tekst. Sikkert en del til vi også skal kunne, men dette får gå for nå.

Så pga dette er det eksamenslesning i alle kriker og kroker i hele León nå. Jeg har sittet på café La Rosita i to dager i strekk og skrevet verbbok inneholdende både regelrette og uregelrette verb i de nevnte tidene, jobbet med tidligere eksamensoppgaver, skrevet om bruken av verbene i alle tidene, og hatt kollokvie på kollokvie med hvorfor og hvordan man skal gjøre dette her. Vil dere vite mer? Nei?
Ok.

Det driter jeg i. Fem dager igjen, jeg har lest to og en halv dag og er LEI. Ukedagene står igjen, det er de tyngste, de med stranda og stillehavsbruset og de med undervisning om enda mer vi skal lære, og enda mer konkret forklaring av hvordan denne eksamenen skal foregå. Nerver? Jepp!

Så framover blir det lite blogging, dessverre. León er likevel fantastisk, men det blir det ikke fortalt mye om de neste dagene, det er eksamne, eksamen, eksamen, også er det muntlig eksamen, muntlig eksamen, muntlig eksamen. Og etter det er det hjem nesten med en gang. Uansett, så lenge jeg blir ferdig med skriftlig skal jeg være lykkelig. For prate, det kan jeg!

Ønsk meg lykke til!
Saludos, Runa estudiando.

Sunday, November 1, 2009

Karnevaltime!

Dette har vært den første helga på lenge hvor jeg bare har vært i León. Og egentlig så var det ganske deilig, syns jeg. Og det at vi er her og henger gjør jo ikke at helga ikke blir innholdsrik. Ikke på noen som helst måte.
Det var nemlig duket for karneval på fredag, og det var gøy! Vi er en kreativ gjeng, fant vi ut, for så mange sinnsykt geniale kostymer er det ikke ofte jeg har sett på en gang. Jeg var utkledd som nattevakta vår, etter en idé av Agnete, og diverse andre var utkledd som bl.a. Joakim, vår koordinator, drueklase, turister, Zelaya og "tyggis under en sko", som ble min favoritt. Herlig kreative vi er!:)

Karnevalskvelden bar med andre ord mest preg av masse gøye kostymer, og masse, masse dansing. Jeg har blitt så glad i å danse her ned. Salsa er best! Og siden vi alle var utkledd, dansa vi like gjerne både salsa og alt mulig annet med fine kostymer på, meg da med mann i sekstiåra-kostyme, og salsa funka fiiint. Knall!:)

Etter hvert bar det ut på byen, hvor vi dansa og koste oss videre, og det var herlig. Bra utekveld, må man rett og slett si!

Ellers denne uka har vel utekveld vært fellesnevneren sånn generelt sett. Jeg har vært ute fire dager på rad, og begynner å kjenne det, men gud, så gøy det er. Det er rett og slett verdt det. Man danser, synger og har det knaall. Så får det bare være at man kanskje er litt ekstra trøtt på forelesning en morgen kl 0730, sove kan man gjøre når man blir gammel, har jeg lært:)

Ellers har Nicaragua vist seg å være det beste i hele verden. Ingen over, men TusenFryd ved siden, vil jeg påstå. Jeg må bare komme tilbake hit en gang, og være her lenge og bare nyte hvor knall det er. Det anbefales, så bare å bli med!:)

Nå skal jeg ta meg en rolig søndag, for det trengs en gang iblant. Så får vi se om jeg tar fatt på en eksamensoppgave som øving til eksamen om under to uker. Shiiit!

Bloggings!