Første skoledag!

Åkej, jeg har fått beskjed om å legge ut bilder av mange her, og det skal jeg prøve å få gjort. Det er bare det at jeg liker ikke så godt å drive og laste opp bilder på pcen, så jeg utsetter det til det er litt flere å legge inn. Men akkurat nå fikk jeg en klok påminnelse om at TENK om jeg mister kameraet på en eller annen måte! Det hadde vært kjedelig det. Så snart skal det komme bilder! Lover!

I dag har vi vært på studiesenteret for første gang. Det var rett og slett idyll:) Skolegården vår besto av palmer,hengekøyer, stråhytte og badestrand rett ut til Stillehavet. Har ikke hatt noen annen skole enn en test idag for å se hvor flinke vi er, og jeg havna på gruppe 8 av 9 på nybegynnerspansken! Det betyr at jeg er på den nest beste gruppa, har vi funnet ut. Jehej! Så dette blir bra.

Etter noen timer med bading og soling og bølging på studiesenteret, dro vi tilbake til Leon og fikk nok en omvisning i byen. Da stakk vi innom noen sånne studiesentre som tilhører universitetet i Leon, og det beste med de er at det er aircondition. Men bortsett fra det virka det sånn passe da, det var visst ikke lov å ha på seg shorts og singlet der, man må være litt mer forsiktig med hva man har på seg liksom, så vet ikke hvor mye jeg kommer til å henge der. Men får se!

Ellers har jeg spist en bedre middag på en plass som heter noe sånt som Bar Baro, der vi fant ut at dette måtte være en rikmannsplass av noe slag. Det fant vi ut både fordi det var "dyrt", type 60 kr for biff, og fordi det hang folk der som så "rike" ut.

Nå skal jeg snart sove! Vi skal dra herfra ti over sju i morgen tidlig, så det blir tidlige morgener på oss. Jeg har for første gang i mitt liv blitt påtvunget A-menneske, og det funker! Våkna tidlig i dag og, 0620 for å være nøyaktig, og hadde ikke store problemer med å stå opp. Det er egentlig ganske deilig, for det blir så varmt å sove uansett, så det er like greit å stå opp. Men det er fremdeles litt vanskelig å legge seg seint nok om kvelden da, for vi blir så trøtte så tidlig, både pga varmen og fordi det henger igjen litt jetlag, tror jeg, så vi prøver å være flinke og være våkne litt lenger enn det som er greit liksom. Men det kommer vel:)

Ellers håper jeg dere har det kaldt og fint hjemme. Det har ikke jeg:)

Jej!

Framme!

Da var jeg her! Sitter nå på Casa Iguana, med sånn omtrent 35 grader kan jeg tenke meg, og slapper av i en gyngestol i skyggen sammen med noen av de andre. Har det ganske idyllisk, sånn egentlig:)

Vi kom fram i går etter 23 timers reise, tror jeg vi kom fram til. Da var klokka 10 på kvelden her, men siden Nicaragua ligger åtte timer bak Norge, så var vi på en måte vant til at klokka var 6 om morgenen, og det var ganske nøyaktig et døgn siden vi hadde stått opp, så vi var ganske slitne, egentlig.

Denne fantastiske turen starta jo for meg i Trondheim da, jeg og pappa reiste med bil i nitida på fredagsmorgenen, og var på Gardermoen klokka 6, da vi hadde tatt oss ganske god tid, helt med vilje. Det var jo greit. Da var jeg mildt sagt ganske stressa, og hadde relativt høy reisefeber, så det var koselig at Jeanette kom og sa hadet til meg på flyplassen.

Etter hvert møtte jeg Ingvild, som jeg snakka litt med på Facebook i forkant av turen for å ha et kjent ansikt og noen å få vite ting av, og vi fikk sjekka inn bagasje, jeg sa hadet til pappa og Jeanette, vi kom oss innenfor både sikkerhetskontrollen og utlandsdelen, og satte oss ned med noen andre vi møtte etterhvert, tok oss et glass vin og slappa av. Det var deilig det:)

Flyet da, som i utgangspunktet skulle gå 2050, var først 50 minutter forsinka. Så vi satt og venta litt ekstra lenge, før det hadde new time til 2200. Jej! tenkte vi. Dette blir bra. En kort natt, fant vi ut. Men det gjorde egentlig ikke veldig mye, vi hadde mye å snakke om og alle var sånn omtrent like spente, så tida gikk, hvertfall.

Da vi etterhvert kom oss avgårde, gikk det jo enda fortere da. Jeg og Ingvild hadde vært så geniale at vi hadde pakka overnattingsting i håndbagasjen, så vi kunne sjekke inn alt annet helt til Miami, for de folka på Gardermoen sa at der måtte vi ta den gjennom tollen. Så da vi landa i London, kom vi oss fort avgårde sammen med noen andre, satte oss i en engelsk taxi, til min store glede, og kom inn på hotellet. Etter litt styr fikk vi rommet vårt, og la oss ganske fort, siden vi var både spente og slitne og alt man kan være på en gang, egentlig.

Så var det i går da. Sto som sagt opp kl 6, spiste en ekkel frokost på hotellet, dro fra hotellet med buss kl 7 omtrent, og kom oss fram til Heathrow. Der rakk vi ikke stort mer enn å sjekke inn, se litt i butikker, kjøpe vann og komme oss til gaten, før vi venta en liten stund, og fikk boarde. Det var egentlig ganske sykt, for da var vi på vei på ordentlig liksom. Til Miami! Det var sykt det.
Også må jeg si at av alle sånne lange flyturer, så må denne ha vært den korteste. Det var mange bra filmer å velge i, i tillegg til tv-serier, pluss at vi fikk det vi ville av drikke, og siden vi hadde stått opp så tidlig så fikk vi sovet litt også. Det var deilig det!:)

Så da vi ni timer seinere var framme i Miami, tok egentlig den ventetida lenger tid, syns jeg. Jeg og Ingvild gikk litt rundt for bl.a. å lete etter en bikini til meg, noe som gikk dårlig, som resulterte i at vi ga det opp, også spiste vi mat. Pizza og gratis påfyll av brus på en sånn kaferestaurantsak på Miami Airport, det følte jeg var ganske amerikansk.

Den ventedelen på Miami syns jeg var det kjedeligste på hele turen da. Sikkert fordi vi var så nærme, men så måtte vi bare henge der liksom. Men da vi omsider kom oss på flyet, så var vi faktisk på siste del, før vi var framme i Managua. Og da vi kom fram, var det enda en sånn pass- og visumkontroll, før vi fikk ordna bagasje, som utrolig nok hadde kommet fram (vi fikk nemlig ikke henta den i Miami, den kom nemlig rett til Managua sjø...), også gikk vi ut og møtte noen av lærerne og de andre som jobba i Kulturstudier Nicaragua. Det var gøy! Da var det helt ordentlig liksom!
Etter et par timers busstur, var vi omsider framme. Noe som også var skikkelig merkelig. Vi fikk kommet oss inn på rommene våre, jeg bor på Casa Iguana sammen med Agnethe, så oss litt rundt, og gikk og la oss ganske fort, siden klokka, som sagt, var 6 om morgenen og vi hadde reist i et døgn.

I dag morges våkna jeg 0515, og hadde ikke sjans til å sove mer. Så det gjorde jeg ikke. Agnethe var også våken, så vi satt og prata litt, før vi gikk ut og fikk puste, for rommet vårt var ikke sånn kjempekaldt, egentlig.
Så sånn i sekstida duaja jeg, fiksa koffert og sånt, og fikk stått opp. Omtrent alle de andre var også våkne så tidlig, for klokka 5 om morgenen her er jo 1 om formiddagen hjemme, i tillegg til at det er vaaaarmt å sove her, så man blir litt påtvungne a-mennesker, alle sammen, har jeg en følelse av.

I dag har vi tusla rundt i byen og sett oss litt omkring, og nå er vi på Casaen og slapper av. Klokka 3, eller klokka 11 hjemme, er det informasjonsmøte, og etter det får vi bare se hva som skjer, tror jeg. Vi har verdens koseligste plass å bo da, med utendørs bad og kjøkken, og alt unntatt selve soverommene er liksom ute. Så her skal vi bo i tre måneder hele gjengen, og jeg tror nok vi kommer til å bli godt kjent:) Men dette blir bra! Nicaragua er herlig!:D

Blogges!

Nå er det ikke lenge igjen...

Åkej, nå sitter jeg her, klokka er 2236, det er torsdag kveld. Jeg er nesten ferdigpakka, det meste er på plass, og i morgen tidlig drar jeg nedover til Oslo, havner på Gardermoen til klokka 7, og reiser til London, Heathrow med et fly som går herfa kl 2050. Da er jeg i London sånn 22ish, lokal tid, og da er jeg faktisk på vei. Så nå kjenner jeg at reisefeberen begynner å melde seg, det må jeg bare innrømme. Jeg har liksom stressa så mye for å få alt klart helt til nå, så det er ikke før nå at jeg liksom har satt meg ned og tenkt at åkej, jeg reiser i morgen. Men nå kan jeg jo tenke det, for nå er det bare småting igjen. Og jeg kan fortelle at seriøst, det er så umenneskelig skummelt å tenke på. Jeg gleder meg jo selvfølgelig, det er nok bare selve reisen som faktisk er skummel. Ikke den engang egentlig, det er jo bare spentheten som er skummel.
Neida, dette blir gøy. Dette får jeg til. Ja! Dette blir knall! Herregud, som jeg gleder meg egentlig.

Åkej, da er det klart. Jeg gleder meg!:D

Nå vet jeg ikke hva som skjer med blogging og meg framover, jeg skal prøve å oppdatere så fort jeg kan, så får vi se hva som skjer. Men i mellomtida vil jeg at folk skal ønske meg god tur ellerno:)

Hadesålenge!

Trondheim!

Ja, da satt jeg her. I Trondheim. Jehej! Ikke helt:p Men hittil er det ikke så ille som jeg har skulle hatt det til da. Har riktignok bare vært her i to timer, men likevel. Har møtt igjen Torun, og det var kos, og spist middag med henne og Jim (kjærsten hennes) og pappa. Og det var også koselig. Så skal jeg møte Charlotte i morgen, og kjøre Mathias til flyplassen, også skal jeg spise middag hos mamma etterpå det. Og da får jeg møtt Anne og Leon også!:D

Utover det har jeg hatt 6,5 fantastiske timer i bil i dag. Det var gøy det. Vi starta på Linderud sånn omtrent 2, og kjørte innom Bøler og Haugerud først, for å si hei og hadet til SFO og Christine. Det var så umenneskelig koselig å se igjen SFO-folka, selv om det ikke var så mange av de jeg kjenner igjen. Men noen var det, og det var gøy. Og alle barna var det selvfølgelig gøy å se igjen:) Jeg tror jeg må prøve å få jobba der litt når jeg kommer hjem igjen også, for det er jo så hyggelig at det skulle nesten ikke vært lov.

Uansett, etter å ha vært innom både Bøler og Haugerud, hvor jeg fikk sagt hadet til CHristine enda en gang, så bar det avsted. Jeg er kanskje ikke kjent for å være verdens mest tålmodige menneske, men det var ikke før etter et par-tre timer at det begynte å bli kjedelig. Jeg hadde tilogmed klart å ikke kjøpe noe som helst lesestoff, så det ble jo bare enda bedre. Men, med den geniale underholdningen jeg har i pappan min, litt radio og litt soving med jevne mellomrom, kom vi oss fram til slutt, med kun to stopp. Så klokka ble halv 10 da vi var framme, og da fant vi ut at vetduhva, vi gidder ikke å ta inn all den bagasjen enda. For det var en del nemlig.

Jeg eier en hel haug med dritt, har jeg funnet ut. Jeg nevnte det vel i forrige innlegg, men jeg kommer seriøst ikke over det. Det tok to dager å pakke sammen, og da kasta jeg en del. Likevel endte jeg opp med en bil som faktisk var stappfull av x antall søppelsekker, poser, sekker og en diger koffert. Så det å skulle pakke til en tre måneders tur til Nicaragua, det blir et spennende prosjekt! Heldigvis har jeg en ukes tid hvertfall:)

Siden jeg har kommet til Trondheim nå, har jeg fått sett litt på pensumbøkene mine også! Og de er fiiiine! Jeg gleder meg skikkelig til å komme igang nå:D Tror ikke det blir sånn kjempeskummelt, bare litt... Spesielt selve reisen da, er jo den som gjør hele greia skummel, fordi den tar så syyykt lang tid. Men når jeg bare blir ferdig med den, kan jeg ikke se for meg annet enn at det bare må bli genialt. Så jeg begynner å gi slipp på gruinga av grugledinga mi nå, så snart er det bare gleding igjen:)

Men siden jeg nå har reist i mange timer og pakka i enda flere, så skal jeg slappe av resten av kvelden, og sove lenge i morgen. Så jej!

Runa

Den verste hadedagen som var knall likevel

I dag har jeg pakka. Og pakka og pakka. Og drukket kaffe med Jon Anders, Christine og Jeanette. Også har jeg tilogmed jobba event, sammen med Christine. Det var gøy. Tjohei!

Men tilbake til den pakkinga. Det skulle ikke vært mulig å eie så mye dritt som det jeg gjør. Også er jeg liksom bare en person! Som bare har bodd en plass i fem måneder! Og likevel, så har jeg klart å dra med meg så utrolig mye dritt inn på dette bitte lille rommet! Noen burde stoppa meg for lenge siden. Ikke vet jeg hvem det er, jeg ville tippa det var Christine... Men gud altså. Det skulle ikke vært mulig. Rett og slett.
Også er det liksom ikke sånne store, enkle ting, det er så mye smått! Nøkkelbånd, små dingsebomser, knapper, småsøppel, pappesker, alt mulig rart! Og for hver ting jeg ser, så setter jeg meg ned og mimrer litt over akkurat denne situasjonen denne tingen havna oppi, så det ender opp med å ta såå lang tid å rydde alt sammen. Ikke for det altså, jeg syns det er kjempehyggelig, for mimring er noe av det beste jeg vet i hele verden. Men likevel. Mindre ting hadde ført til mindre mimring, og derfor mer tid til å gjøre det man ikke vil, men rett og slett må gjøre... Sådetså.

Ellers var kaffen med "jentene" helt knall. Jeg elsker å sitte ute i sola og prate om alt i hele verden, og bare ha god tid og se på alle de merkelige menneskene som fins. Dessverre fikk vi ikke så veldig god tid i dag, for jeg og Christine måtte jo jobbe event, men vi fikk litt tid, og fikk derfor prata litt, og hatt det veldig koselig på bare litt tid.
Det triste er selvfølgelig at nå får jeg ikke møtt noen av disse her på altfor altfor lenge... Og det var virkelig de tøffeste å skulle si hadet til også altså. Jon Anders og Jeanette ga meg verdens beste klemmer, og det å si hadet til Jeanette, som jeg både har bodd med og bodd ti minutter unna det siste året, og som så og si vet absolutt alt om meg, det var ganske merkelig... Og egentlig veldig trist. Men heldigvis så skal jeg ikke forlate henne for sånn uendelig lenge, jeg tipper at tre måneder kommer til å gå fort for oss begge, i og med at jeg skal laangt bort og gjøre mye gøy, og Jeanette skal gå på skole her og gjøre mye gøy. Så dette blir bra! Så skal jeg og Jeanette gi hverandre verdens største klem når vi møtes igjen. Det gleder jeg meg til allerede egentlig:)

Eventen som jeg og Christine jobba på var egentlig veldig grei da. Vurderte veldig "sterkt" å ringe inn syke for å kunne henge med Jon Anders og Jeanette istedet. Neeejda, det gjorde vi ikke! For sånt gjør man ikke, det hadde jeg uansett ikke hatt samvittighet til i det hele tatt! Nemlig. Meen, det hadde vært greit å slippe, men det var greit å henge der også. 400 kr i lomma, det funker jo:)
Så vi gikk altså følgende runde: Møtte opp i Morgan Kane, gikk ned til Splash, så til TC, så videre til Loopen, så til SpeedMonster, så til SpinSpider, så til Spaceshot, og SkyCoaster til slutt. En ganske lang rute egentlig, så det varte en stund. Og disse eventgjestene går alltid så syyykt sakte, og når det er et stykke å gå, så tar selve gåinga egentlig mest tid. Men det funka, etter hvert fant vi ut at vi var ganske forsinka, men de koste seg nå, og vi gjorde det vi skulle, så what ever liksom, fant vi ut.
Så etter en ganske lang gåtur rundt omkring på TusenFryd, endte vi opp på SkyCoaster, og fløy de som hadde vært så flinke at de hadde tatt alle attraksjonene på lista, og som fremdeles hadde lyst til å ta SkyCoaster. Og etter det var vi kjempeslitne, drakk masse vann og fikk dratt hjem. Det var egentlig deilig.

Da jeg og Christine hadde tatt bussen til byen og tatt en tur på butikken, skulle jeg til bussen og hun til banen. Plutselig kom vi på at, åkej... Vi ses til jul da..? Åj! tenkte jeg. Det er merkelig det! Christine er liksom den jeg har møtt mest det siste året, og vi har hengt sammen tre-fire ganger i uka konstant siden jeg kom til Oslo i juni i fjor, og resten av tida har vi snakka i telefonen. Så vi får gjøre det neste uke da, og etter det får vi bytte til Skype. Hvis ikke tror jeg ikke at jeg får til å være i Nicaragua, jeg. Da kan det være det samme:)

Da jeg kom hjem så var pappa kommet, for han skal kjøre meg til Trondheim i morgen. Så jeg satt en stund med han og den gjengen jeg har bodd med her og prata litt, før jeg fant ut at jeg skulle sove litt også. Så nå har jeg sagt hadet til absolutt alle som skal sies hadet til i Oslo, bortsett fra noen få som vet at de ikke har sagt hadet til meg og som er leiseg for det, men det får så være, for det sa de ikke fra om. Så får vi ta resten av hadethilsnene over msn og Facebook, og så ses vi om noen måneder uansett:)
Og Oslo er best, samme hva som skjer. Det er her jeg havner etter jul, for å si det sånn!

Blogges!
Runa

Da var siste vakt på TusenFryd over for i år...
Det endte opp med å bli en heller regntung dag på BadeFryd da, men vi hadde det koselig likevel. Det var meg, Kaja og Kim, som passa på overraskende mange gjester, som aldri ga seg med bading. Hva feiler det mennesker som bader når det regner i ett fra kl halv 11 om formiddagen til ubestemt tid ut på kvelden? Det kan man lure på.
Uansett, det ble en ganske kald dag utav dette her, men da vi omsider stengte og kunne bevege oss mot kontoret og avslutning og diverse ting, så ble det masse varme hadeklemmer på meg, så det trivdes jeg med:)

Denne fine lørdagskvelden endte heldigvis opp med noe enda finere da, og det var fest hos Kristoffer. Masse koselige mennesker som jeg fikk henge enda litt til med før jeg måtte si hade, som gjorde at jeg hadde det skikkelig knall. Jej! Så takk for en knall sommer, alle sammen! Så ses vi neste år ellerno:) Om ikke før. Jehej!

Ellers har jeg sagt hadebra til enda litt flere mennesker i det siste. Som om ikke denne regntunge siste lørdagen var nok, jobba jeg, Jeanette, Angeline, Lene og Charlie på adminfest i går, hvor Halvor var på BadeFryd med meg og Charlie hele kvelden. Dette endte også opp med å bli en regntung kveld, så vi var fine og våte da vi var på vei hjem igjen. Men det var faktisk verdt det, merkelig nok, for det er sjelden jeg har gjort så lite for 400 kr på TusenFryd. Og det liker vi:)

I dag fikk jeg sagt hade til enda en. Og det var Stian. Vi hadde planer om å ta en kaffe sammen, og selv om Stian klarte å komme 55 minutter for seint, så endte vi opp med å sitte i to timer og bare prate, og "ta en kaffe" endte opp med å bli to kaffe og en smoothie på hver. Så egentlig har jeg hatt det ganske knall. Spesielt siden denne dagen slapp å bli regntung og sånt, og heller bare ble soltung, noe vi liker enda bedre.

Så i skrivende stund er det da en uke, tre dager, to timer og 21 minutter til flyet mitt går fra Oslo til London, hvor jeg etterhvert drar videre på min tidligere nevnte reiserute. Herregud, det er faktisk bare snakk om ti dager til. Det er nesten litt for lite, syns jeg. Men guud, jeg skal ha det gøy!:D

Utover uka kommer jeg til å si hadebra til enda flere, og hvis du vil si hade til meg er det bare å skrike ut, så får vi ordna det. Selv om det er trist å si hade til folk, så er det litt koselig også syns jeg, for da får jeg så masse gode klemmer:) Og hvis du ikke er en av de som gidder å si hade til meg, er jeg å treffe igjen i november, som det også bare er å skrike ut om hvis det skulle være ønskelig.

Utover det igjen kommer jeg til å oppdatere bloggen med både Trondheimsnytt og Nicaraguanytt, selv om det sistnevnte nok blir mest spennende. Så følg med! Jeg gleder meg jaffal:)

So long!
Runus

Tidenes beste?

Nå er det ikke lenge igjen før skolen starter for flesteparten av mine bekjente, og jobb for resten av de. Det gjelder for meg også, og i skrivende stund er det to uker, to dager, 6 timer og 40 minutter til jeg skal sette meg på flyet som skal ta meg til London, og dagen etter skal jeg sette meg på et nytt fly som skal ta meg til Miami, før jeg til slutt skal sette meg på enda et fly, som skal ta meg helt til Managua, Nicaragua. Herregud, det er ikke lenge igjen. Det er kortere igjen til det enn det er siden sist jeg skrev her, og det syns jeg sier litt... Både om hvor mye som har skjedd, og om hvor kort tid det faktisk er igjen. Jeg grugleder meg skikkelig, men jeg tror det blir knall altså.
Her om dagen var jeg og Christine i byen, og da vi gikk gjennom butikker som nettopp hadde fått inn vinterjakker og votter og luer, da var det ganske deilig å kunne skyve tanken om at det var nødvendig ganske langt vekk for en stund:)

Men før jeg skal gruglede meg mer til Nicaragua, har jeg lyst til å skrible litt om tidenes beste sommer. For den har virkelig vært det i år. Det er kanskje sånt jeg sier hvert år, men så mange nye mennesker som er så fantastiske, og så mange gamle mennesker som er like fantastiske, og så mange mellomgamle mennesker som har blitt enda mer fantastiske, det er det lenge siden jeg har sett så mye av på en gang. Men i år har jeg fått se det. Jeg har nok en gang fått masse nye venner for livet, som jeg har blitt så umenneskelig glade i, og som jeg setter gedigent stor pris på. Det håper jeg dere vet, altså:)
Så egentlig vil jeg bare si tusen takk til alle som har gjort de siste månedene så fine, dere vet hvem dere er! Og hvis dere ikke vet det, så er det sånn omtrent hver eneste person jeg har utvekslet en eller flere setninger med på TusenFryd, og de som ikke går innenfor der, vet jaffal hvem dere er. Så takk! Jeg er så glad i dere!

Også er jeg glad i en hel haug andre mennesker, som også vet hvem de er, så fortsett å vite hvem dere er. Jej!

Utover det har ikke jeg tenkt å skrive noe hade-innlegg her enda, for jeg kommer uansett til å fortsette å skrive småtterier når jeg havner nedi der, så egentlig vil jeg bare si jej! Sommer er best!

Runa:)